Performance-teater og dramaturgi. Eksemplifisert ved Verdensteatrets forestilling Konsert For Grønland

Oppgaven undersøker hvilke estetiske og dramaturgiske strategier og strukturer som anvendes i dagens performance-teater, og hvilke dramaturgiske tenkemåter som kan ligge til grunn for verkene. Diskursen angående dramaturgiske prinsipper/strategier kontra modeller/strukturer er gjennomgående i hele oppgaven. Oppgaven har en pragmatisk og verknær tilnærming til feltet.

Performance-teater er en kunstform med svært varierende verkspraksis. For å gjøre materialet mer håndterbart i en vitenskapelig sammenheng tas det derfor her utgangspunkt i et verk: Verdensteatrets produksjon Konsert For Grønland.

Etter først å redegjøre for performance-teatrets historiske røtter angående estetikk, dramaturgi og generelle kunstneriske tenkemåter, tar oppgaven for seg de forskjellige nivåene av dramaturgisk forståelse forskertradisjonen innen teatervitenskap har å tilby. Her presenteres noen sentrale forskere innen feltet, og det ses på hvilke likhetstrekk og forskjeller som finnes i deres teorier. Videre belyser oppgaven noen sentrale sider ved Derridas dekonstruksjon - i den hensikt å lese ut en dekonstruktiv poetikk.

Dette teoretiske materialet ligger som et grunnlag for selve analysearbeidet, hvor det gis en kompleks estetisk-dramaturgisk analyse av verket. Med utgangspunkt i dekonstruksjonen og analysen blir det så sett på hvordan dette teoretiske materialet kan føre oss videre - inn i en allerede eksisterende dramaturgisk modell som kan fungere for Konsert For Grønland.

Forklaringsmodellen som presenteres er hentet fra poststrukturalismen, nærmere bestemt Gilles Deleuze og Félix Guattaris rhizomatiske struktur.