Årets kritikk 2016/2017

For teksten «Allkunstverk Volksbühne 1992–2016: Hvil i krig», publisert i Morgenbladet 5.8.2016. For dette mottok Blaue et reisestipend på kr 15 000. Utdelingen fant sted under Festspillene i Bergen 29. mai.

Juryens begrunnelse lyder som følger:

Årets kritikk er en tekst som veksler mellom å trekke de lange linjene i teaterhistorien og å løfte frem små, detaljrike observasjoner fra skribentens egen teateropplevelse. Teksten er en anmeldelse, men anmeldergrepene blir samtidig brukt for å fortelle historien om et kunstnerskap og en hel teaterscene.
Teksten starter i et enkeltverk, og skribenten plasserer det først i sin lokale kontekst: institusjonen Volksbühne i Berlin hvor forestillingen blir vist. Han gir oss deretter et innblikk i dette teatrets historikk. Så utvides perspektivet enda mer, og både tysk og norsk teaterhistorie veves inn i verksanmeldelsen. Årets kritikk klarer slik å trekke linjer fra teaterpioneren Erwin Piscator og til den aktuelle forestillingen, og mellom de ulike politiske landskapene som kunstnerne og teatret har virket i. I tillegg får han frem hvordan teateret har blitt til en av Europas viktigste teaterinstitusjoner ved hjelp av Frank Castorff som teatersjef.
Teksten er viktig fordi den formidler et blikk på det norske kunstlivet fra et utenlandsk perspektiv. Virksomheten ved Volksbühne har i stor grad inspirert den norske scenekunsten, men sjelden fått mye oppmerksomhet i norske medier. Årets kritikk gir mulighet til å forstå norsk teater utenfra, fra et historisk punkt, nemlig fremførelsen av Herbert Fritschs oppsetning av Apokalypsen.

Teksten makter å følge det komplekse «allkunstverket» som Volksbühne er, og gjør det tilgjengelig og levende for leseren uten å ty til reduksjon eller forenkling. Skribenten har et skarpt blikk og inngående kjennskap til teaterhistorien – noe vi som lesere nyter godt av. Samtidig er språket nært, nedpå og imøtekommende, og det gjør det mulig å følge tekstens avanserte resonnementer. Engasjementet som ligger bak teksten smitter, og selv der vi må strekke oss litt som lesere for å henge med, oppleves dette som en lystbetont affære.

Det er imponerende at teksten klarer å romme spennet mellom historikk, politikk og historie og detaljer i enkeltverket — og samtidig oppleves som en så sterk enhet i seg selv. Det er nesten så teksten er en speiling av det «allkunstverket» den omtaler.

KILDER:

Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 31.05.2017, http://kritikerlaget.no/saker/julian-blaue-har-skrevet-%C3%A5rets-kritikk-2016-2017