Kosakkene

Kosakkene (opprinnelig stavemåte «Kosakkerne») er en opera i fire akter av Catharinus Elling, som ble uroppført på Eldorado Theater i Kristiania onsdag 21. april 1897.

Librettist var den teater- og musikkinteresserte juristen og statsråden Edvard Hagerup Bull, som var en venn av Elling. I et forord til den trykte librettoen takker han Bjørn Bjørnson for hjelp med utformingen.

Hagerup Bull hentet handlingen fra romanen Taras Bulba (1842) av den russiske forfatteren Nikolaj Gogol. Hovedpersonen er kosakkhøvdingen Taras Bulba, en oppdiktet person, men nært beslektet med historiske skikkelser i Ukraina på 1600- og 1700-tallet.

Hovedmotivet er velkjent fra 1800-tallets operatradisjon. Kjærligheten kommer i konflikt med lojaliteten til fedrelandet. Bulbas sønn Ostap er forelsket i den polske kvinnen Marylka, mens kosakkene og polakkene fører uforsonlig krig med hverandre. Det ender tragisk med at Taras Bulba dreper sin sønn.

Librettoen var skrevet på 1880-tallet. Elling komponerte musikken mens han bodde i Berlin fra 1889 til 1896. Etter at han kom hjem til Kristiania lyktes han i å få Eldorado Theater til å sette opp operaen. Eldorado var de svenske operaselskapenes domene. Kosakkene ble derfor uroppført med hovedsakelig svenske solister, blant annet sopranen Edla Lowum og tenoren Birger Schücker. Edla Lowum var gift med den norske dirigenten Eivind Lowum, som ledet forestillingene.

Kosakkene fikk åtte kvelder i april og mai 1897. Edvard og Nina Grieg, på vei hjem fra København, overvar forestillingen 7. mai. Utdrag fra operaen ble gitt på en konsert på Eldorado mandag 8. november 1897. Tirsdag 23. november 1897 fikk operaen sesongpremiere og deretter ytterligere to forestillinger.

Kosakkene ble også hentet frem igjen av NRK, med en fremførelse som ble radiooverført fra Store Studio torsdag 27. august 1959. Dirigent var Olav Kielland.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår på 1600-tallet i det nåværende Ukrainia, først på Taras Bulbas gård og deretter ved og i byen Dubno.

Personer er: Taras Bulba, kosakkhøvding – bass; Awdotja, hans hustru – alt; Rodion, deres sønn – tenor; Ostap, deres sønn – baryton; Schilo, en kosakkhøvding – baryton; Koschevojen – bass; En kosakk - baryton; En kvinne – mezzosopran; Marylka, en polsk kvinne – sopran; Vojvoden, hennes far – bass; En tjenestekvinne – mezzosopran; En polsk offiser – tenor, foruten kosakkiske kvinner og menn, polske kvinner og menn.

Første akt foregår på tunet utenfor Taras Bulbas hus. Kvinnene forteller om sønnene som kommer hjem fra seminar, til foreldrens blomstersmykkede hus. Taras og Awdotja gjenforenes med sine sønner Rodion og Ostap, som er glade over å være ferdig med bokstudiene. Foreldrene har inviterte gjester til drikkelag. Gjestene priser steppen og den vakre årstiden. Rodion forteller moren at han har møtt en kvinne. Til morens bestyrtelse er hun polsk. Hun heter Marylka og er datter av vojevoden (guvernøren). Broren Ostap taler til faren Taras og kosakkhøvdingen Schilo. Han vil slåss mot polakkene og vinne heder og ære. Schilo vil vente til nøden tvinger dem, og kun slåss for å beskytte den hellige tro. Men mennene, innbefattet Taras, støtter Ostap. En kosakk forteller om polakkenes herjinger. Jødene står i ledetog med dem. Han oppfordrer kosakkene til å slåss for fedreland, frihet og Gud. Mennene maner til kamp. Awdotja vil ikke at sønnene skal dra i krigen, men begge har bestemt seg. Taras ber sin kone velsigne sønnene. Mennene ildner til.

Andre akt foregår i kosakkenes leir ved byen Dubno. Mennene har invitert kvinner til leiren og synger om elskov. Kvinnene synger om høviskhet. De danser. Rodion står utenfor det hele. Han avviser kvinnene. Ostap er mer imøtekommende. Men Taras er rystet over festen og jager kvinnene ut. Ostap og mennene er utålmodige etter å slåss. De protesterer mot kotsjevoien som leder dem, og vil ha Taras Bulba i stedet. Han vegrer seg først, men aksepterer så lederskapet. Han erklærer at de skal gå mot byen allerede i morgen, i hellig krig. Taras, Schilo og Ostap planlegger angrepet. Schilo skal være speider og snike seg inn i byen forkledd som kjøpmann. Taras vil at Rodion også skal spionere på fienden. Men Rodion er igjen alene, og har kommet i tanker om krigens mørke og kjærlighetens lys. Han vil se sin elskede Marylka igjen.

Tredje akt foregår på plassen foran kirken i Dubno. Menigheten priser Gud og ber om beskyttelse. Marylka er alene i måneskinnet. Hun har sett Rodion igjen fra vollen og ønsker å møte ham igjen. Hun går inn i huset. I samme øyeblikk kommer Rodion forkledd gjennom porten. De møtes igjen og finner sammen igjen i sin forelskelse. Rodion fornekter sin far og sitt fedreland.

Fjerde akt foregår i vojvodens hus i Dubno. Vojvoden forteller sin datter Marylka at Rodion nok skal lære å bli polsk. Marylka mener at blomster kan vokse på stenet grunn. Rodion kommer og erklærer sin kjærlighet. Vojvoden slår fast at kosakkene vil bli slått. Den polske overmakten er for stor. Dette piner Rodion. Kvinnene lykkeønsker Marylka med blomster, og vojvoden ønsker gjestene velkommen. Gjestene danser. Da høres et trumpetsignal. En offiser forteller om polsk seier. Fanger føres inn. Blant dem er Taras Bulba. Rodion farer sammen, men Taras røper ingen følelser. Vojvoden forteller at Taras Bulba er kommet til sin sønns bryllupsdag. Men Taras vil ikke drikke sønnens skål. Han ber om å få synge en vise. Den handler om at forræderi betales med døden. Han få lov til å snakke med sin sønn, og konfronterer ham med sviket. Rodion svarer at han elsker Marylka. Taras Bulba forbanner sin sønn. Nå må Rodion sette sin far fri. Marylka kommer og oppdager at Rodion er sorgfull. Rodion forteller at han må hjem til moren. Han føler at han har sveket henne. Marylka bønnfaller ham om å bli, og igjen gjør kjærligheten sin virkning. Taras Bulba river imidlertid Rodions sverd ut av sliren og stikker ham ned. Vojvoden og gjestene strømmer inn. Den døende Rodion ber om at farens liv blir skånet. Han hilser til moren, men hans siste ord er til den elskede Marylka.

OPPFØRELSER:

Eldorado Theater i Kristiania; ons 21.04.1897; urpremiere. Dirigent: Eivind Lowum. Scenografi og kostymer: Andreas Bloch. Koreografi: Axel Kihlberg. Med: Carl Carlander (Taras Bulba), Edla Lowum (Awdotja), Birger Schücker (Rodion), Sigwardt Svendsen (Ostap), Anna Fernqvist (Marylka), David Wikström (Vojvoden). Spilt: april 21, 23, 26, 27, 29, 30, mai 1, 7, tilsammmen 8 ganger. Kommentar: Sopranen Edla Lowum var gift med dirigenten Eivind Lowum, og startet sin karriere som Edla Eriksson.

Eldorado Theater i Kristiania; tirs 23.11.1897; sesongpremiere. Dirigent: Eivind Lowum. Scenografi og kostymer: Andreas Bloch. Koreografi: Axel Kihlberg. Med: Jens Berntsen (Taras Bulba), Edla Lowum (Awdotja), Birger Schücker (Rodion), Sigwardt Svendsen (Ostap), Anna Fernqvist (Marylka), David Wikström (Vojvoden). Spilt: november 23, 26, desember 3, tilsammmen 3 ganger. Kommentar: Ved denne gjenopptagelsen i sesongen 1897-1898 var Carl Carlander erstattet av den norske barytonen Jens Berntsen.

NRK radio; tors 27.08.1959. Dirigent: Olav Kielland. Repetitører: Knut Nystedt og Amund Raknerud. Filharmonisk Selskaps Orkester. Det Norske Solistkor. Med: Odd Wolstad (Taras Bulba), Gudrun Breian (Awdotja), Bjarne Buntz (Rodion), Per Grønneberg (Ostap), Unni Bugge-Hansen (Marylka), Egil Nordsjø (Vojvoden), John Neergaard (Schilo), Svein Bruun (En kosakk), Hans Glenne (En polsk offiser). Spilt: august 27... Kommentar: Det er bevart lydopptak av denne radiosendingen.

KILDER:

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene