Æsops fabler, Esops fabler eller på latin Aesopica (gresk Μῦθοι Αἰσώπειοι) er en samling moralske fortellinger eller fabler fra den greske antikken som ifølge folketradisjonen opprinnelig skal ha blitt fortalt av Æsop, en frygisk slave som levde på øya Samos fra 620 til 560 f.Kr. De korte, poengterte fablene handler ofte om dyr med menneskelige egenskaper, men også om folk, planter og naturkrefter, og representerer folkelig vidd og livsvisdom. De er både underholdende og belærende, og har blant annet blitt benyttet som moralske lærestykker i barneoppdragelsen. Fablene ble først nedskrevet av Demetrios fra Faleron på 300-tallet f.Kr, men samlinga har siden blitt gjendiktet, omdiktet og utvidet, og blitt fortalt både på vers og som prosa i en mengde versjoner i den vestlige litteraturen. Fremdeles utgis nye utgaver av den gamle greske folkeboka over hele verden, oftest som barnebok med nye illustrasjoner og forskjellig utvalg av fortellinger.