Svein Uredd

Nordahl Rolfsens skuespill Svein Uredd (opprinnelig stavemåte «Svein Uræd») i fem akter er ikke å regne som et stykke musikkdramatikk, men ved uroppførelsen på Christiania Theater tirsdag 4. mars 1890 var Ole Olsens scenemusikk et viktig bidrag.

Skuespillet er inspirert av folkeeventyrene. Hovedpersonen har fellestrekk med Askeladden, og i likhet med eventyrene har skuespillet en robust og usentimental tone. På kongsgården hersker melankolien. Prinsessen har fått ulveham. Beilerne som kommer for å redde henne mislykkes, og deres avhogde hoder settes på staur utenfor inngangen.

Urfremførelsen 4. mars 1890 var starten på en av de største suksessene i norsk teaterhistorie. Frem til og med 4. april 1891 fikk oppsetningen 60 forestillinger, i en tid da mange stykker fikk tre-fire kvelder. Ole Olsen hadde vel en del av æren for dette. Hans scenemusikk innbefatter flere numre, blant annet den kjente Solefaldssang.

Olsen var ikke ukjent med teatret. Scenemusikken til Svein Uredd ble skrevet etter han hadde gjort ferdig sin første opera Marsk Stig (1884), som var blitt liggende uspilt. Siden skrev han ytterligere tre operaer, Lajla (1894), Stallo (1902) og Klippeøyene (1919), hvorav kun Lajla kom til oppførelse i komponistens levetid. Scenemusikken til Svein Uredd står imidlertid som Ole Olsens største teatersuksess.

Trine Næss skriver i sin bok Christiania Theater forteller sin historie 1877-1899 (2005) at dette var en av de best forberedte oppsetningene på Christiania Theater. Bjørn Bjørnson, med erfaring både fra musikkhøyskole i Wien og det berømte skuespillerensemblet til hertug Georg 2 av Sachsen-Meiningen, hadde regien og spilte tittelrollen. Den øvrige besetningen bestod av et flertall av norske skuespillere fra «gullalderen». Og oppsetningen nøt godt av at Christiania Theater hadde etablert sitt orkester på nytt i 1889 med støtteordninger fra Brennevinssamlaget og Christiania Sparebank. Orkesteret var blitt utvidet og arbeidsforholdene forbedret. Orkesteret ble faste kjernetropper i Musikforeningen, som stod for Kristianias konsertsesong.

I orkesteret satt en 19-åring, som nettopp var blitt ansatt. Det var Marie Johnsrud fra Eidsvoll, senere kjent som dirigenten og repetitøren Maja Flagstad og mor til Kirsten Flagstad. I Svein Uredd spilte hun orgel i skrekkscenen på den øde heia, hvor de døde manes frem. 

Også en oppsetning på Centralteatret i 1911 benyttet Ole Olsens musikk. Ved denne anledningen melder avisene at teatersjef Harald Otto fikk Ole Olsen selv til å dirigere ouverturen på premieren.

OPPFØRELSER:

Christiania Theater; tirs 04.03.1890; urpremiere. Dirigent: Johan Hennum. Regi: Bjørn Bjørnson. Scenografi: Andreas Bloch og Jens Wang. Med: Bjørn Bjørnson (Svein Uredd), Jens Selmer (Kongen), Sofie Parelius (Dronningen), Johanne Juell (Prinsessen), Alma Fahlstrøm (Margit, kokke på kongsgården), Constance Bruun (Lensmannsdatteren), Henrik Klausen (Mestertyven), Johan Fahlstrøm (Gullik Spillemann), Thora Hansson (Grisilla), Ole Bucher (Bygdevekteren), Jean Berg (Klokkeren), ? Svendsen (Ole mestermann, bøddel), Ludvig Bergh (En korporal), Johanne Regine Reimers (En trollkjerring), Arnoldus Reimers (Nordavinden), Ragna Wettergreen (Alvedronningen), Fredrik Garmann (En gammel kall i fjellet), Johannes Brun (Døden). Spilt: mars 4, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 23, 24, 25, 26, 27, 30, 31, april 7, 8, 9, 10, 13, 15, 16, 18, 20, 22, 24, 27, 28, 30, mai 3, 9, 17, 27, 29, 31, august 29, 31, september 1, 14, 18, 21, 23, oktober 20, november 2, 20, 27, desember 18, 26, 30, 1891 januar 17, februar 7, april 4, til sammen 60 ganger.

Centralteatret; tors 26.01.1911; premiere. Dirigent: Torolf Voss. Regi: Harald Otto. Scenografi: Jens Wang. Koreografi: Asta Møllerup. Med: Harald Steen (Svein Uredd), Jens Hetland (Kongen), Mari Irgens Hansen (Dronningen), Louise Brehmer Bull (Prinsessen), Signe Heide Steen (Margit, kokke på kongsgården), Ingebjørg Thomassen (Lensmannsdatteren), Hans Hedemark (Mestertyven), Thomas Thomassen (Gullik Spillemann), Bertha Ræstad (Grisilla), Erling Holck (Bygdevekteren), Jens Holstad (Klokkeren), Alex Carstens (Ole mestermann), Sæbjørn Buttedahl (En korporal), Oscar Leffmann (En trollkjerring), Jacob Endregaard (Nordavinden), Kirsten Lampe (Alvedronningen), Joachim Holst-Jensen (En gammel kall i fjellet), Nicolai Johannesen (Husbonden paa kirkegården), ?(Døden). Spilt: januar 26 osv… Kommentar: Også denne oppsetningen benyttet Ole Olsens musikk og ifølge avisene dirigerte Olsen selv ouverturen på premieren.

Den Nationale Scene; man 12.05.1913; premiere. Dirigent: Ole Olsen. Regi: Ludvig Bergh. Scenografi: Jens Wang. Koreografi: Emma Dekke. Med: Alfred Helgeby (Svein Uredd), Lorentz Thyholdt (Kongen), Octavia Sperati (Dronningen), Doris Johannesen (Prinsessen), Jenny Toresen (Margit, kokke på kongsgården), Aagot Paulsen (Lensmannsdatteren), Halvard Hoff (Mestertyven), August Mowinckel-Nilsen (Gullik Spillemann), Lilly Bergmann (Grisilla), Leif Larsen (Bygdevekteren), Conradus de Lange (Klokkeren), Tobias Sørensen (Ole mestermann), Bjarne Simonsen (En korporal), Erna Nicolaysen (En trollkjerring), Johan Hauge (Nordenvinden), Grace Grung (Alvedronningen), Alf Zetterholm (En gammel kall i fjellet), Karl Bergmann (Husbonden på kirkegården). Spilt: mai 12 osv… Kommentar: Ole Olsen dirigerte vel bare premieren? De øvrige forestillingene ble vel dirigert av teatrets kapellmester Harald Heide? 

Hamar Teater; man 26.04.2010; premiere. Regi: Anders Kippersund. Med: Hamar Teaters barnegruppe. Spilt: april 26, 27; til sammen 2 ganger. Kommentar: Rollen som Svein var fordelt på fem av guttene i barnegruppa.

KILDER:

Johnsen, Egil Børre. Fola fola blakken – en biografi om Nordahl Rolfsen. Oslo: Andresen & Butenschøn, 2003

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Næss, Trine. Christiania Theater forteller sin historie 1877-1899. Oslo: Novus, 2005

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene