Myten om Orfeus og Eurydike

Myten om Orfeus (også stavet Orfevs i norsk) og Eurydike (også stavet Evrydike i norsk) var kjent allerede på 500-tallet før Kristus, men versjonene som er best kjent i dag er de tragiske versjonene av Vergil og Ovid, skrevet cirka 10 år før Kristus. Om lag 300 år før Kristus skrev Hermesianax en versjon som endte med at Orfeus lyktes med å hente sin elskede tilbake. Senere eksempler er operaen Orfeus og Evrydike av Christoph Willibald Gluck fra 1762 og operetten Orfevs i underverdenen av Jacques Offenbach fra 1858.

Kort tid etter at lyrespilleren Orfeus hadde giftet seg med den vakre dryaden (treånden) Eurydike ble hun bitt av en slange og døde. Orfeus spilte i sin fortvilelse så triste sanger at nymfene og gudene ga ham råd. Han dro ned til underverdenen og spilte sanger som var så triste at de fikk Hades, Persefone og til og med furiene til å gråte. Hades lot Eurydike følge Orfeus til overflaten på den betingelsen at han ikke kunne snu seg å se på henne før de var oppe. Da de nesten var fremme, klarte ikke Orfeus å dy seg lenger, og han så seg tilbake, kun for å se Eurydike forsvinne tilbake til Hades' rike.

I sin sorg over Eurydike avsverget Orfeus kvinner, og tok kun unge gutter til elskere. Ifølge poeten Fanokles (ca. 200 før Kristus) skal Orfeus ha oppfunnet homoseksualitet. I sin skuffelse over å bli avvist av Orfeus rev trakiske kvinner kroppen hans i biter til kun hodet og lyren var tilbake. Sjelen hans kom til underverdenen og ble gjenforent med Eurydike.

KILDER:

Store norske leksikon, www.snl.no, 02.12.2020, https://snl.no/Orfeus og https://snl.no/Evrydike

Wikipedia, no.wikipedia.org, 09.10.2015, https://no.wikipedia.org/wiki/Orfeus