Olav Tryggvason

Olav Tryggvason (med datidens stavemåte «Olav Trygvason») er en ufullført opera fra 1873 av Edvard Grieg, til en libretto av Bjørnstjerne Bjørnson. Den består av tre ferdigstilte scener, som tar en drøy halvtime å oppføre.

Olav Tryggvason ble uroppført konsertant lørdag 19. oktober 1889 i Gamle Logen i Oslo. I 1890 ble verket utgitt som Griegs op. 50. Det har senere fått en rekke oppførelser og plateinnspillinger.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår ved et gudehov i Trøndelag under Olav Tryggvasons kristningsferd på 990-tallet. Utenfor et gudehov ber offergoden og andre fremmøtte til de gamle guder og ber dem trosse Olav. En volve maner til motstand. Menn og kvinner danser rundt ilden.

Personene er: En offergode, baryton; Volven, mezzosopran; En kvinne, sopran, foruten menn og kvinner utenfor hovet.

Første scene: Folk har samlet seg utenfor gudehovet. Offerildene er tent. Folket har hørt at Olav Tryggvason er på vei til Trøndelag på kristningsferd. En offergode påkaller åsatroens guder. De fremmøtte ber til gudene om bli hørt. I forsamlingen høres en kvinne, som ber gudene tre frem og hjelpe i nødens stund.

Andre scene: En volve trer frem foran dem. Hun begynner å galdre, utøve de magiske ritualene. Hun skjærer runer på en trestav og kaster staven på den hellige ilden. Flammene slår opp og et kraftig tordenbrak ryster gudehovet. Volven beskriver hvordan Olav Tryggvasons guder må møte åsatroens guder. Kommer Olavs guder uskadd fra møtet, vil han bli trodd. De fremmøtte har fattet mot og erklærer at de vil konfrontere Olav og den nye troen. Offergoden tar frem et horn og går rundt offerildene. Han følges av de fremmøtte. Hellige leker skal holdes til Odins ære.

Tredje scene: Mennene gjør kast og springer over offerildene. Menn og kvinner danser en runddans hvor de skifter partner. Barna kommer med sverd, som mennene bruker i en dans rundt ilden. Alle fremmøtte priser gudene og den evige åsatro.

Bjørnstjerne Bjørnsons forfatterskap inspirerte Edvard Grieg i 1870-årene til en rekke betydelige verker. Kantaten Foran Sydens kloster for sopran og orkester (1871) har tekst hentet fra Bjørnsons dikt Arnljot Gelline, som skildrer en kriger på kong Olavs side på Stiklestad. Samme år laget Grieg et melodrama (for resitatør og orkester) av Bjørnsons dikt Bergljot, som skildrer drapet på Einar Tambarskjelve og hans sønn Eindride.

De fire sangene op. 21 fra 1872, Det første møte, God morgen, Jeg giver mitt dikt til våren og Takk for ditt råd, er basert på dikt fra Bjørnsons roman Fiskerjenten. Grieg skrev også scenemusikk til Bjørnsons skuespill Sigurd Jorsalfar, benyttet ved uroppførelsen på Christiania Theater 10. april 1872.

Også den ofte spilte kantaten Landkjenning for baryton, kor og orgel ble til i denne tiden. Den ble uroppført på Akershus festning 17. mai 1872 ved en basar til inntekt for restaureringen av Nidarosdomen. Grieg omarbeidet Landkjenning etter uroppførelsen og erstattet orgelet med stort orkester. I den reviderte formen ble kantaten utgitt i 1881.

Landkjenning handler om Olav Tryggvason og kristningen av Norge, og kan sees som en forløper for operaprosjektet. Bjørnson leverte de første tekstene til Olav Tryggvason sommeren 1873. Grieg lot seg begeistre av idéen om å lage en helaftens nasjonalopera. Bjørnson fulgte imidlertid ikke opp de tre første scenene. Prosjektet stanset dermed før operaen var utviklet til det punkt hvor kong Olav gjør sin entré.

Det kom til et brudd mellom Grieg og Bjørnson. Etter at Bjørnson hadde fremmet Griegs sak overfor Stortinget og bidratt til at Grieg fikk stipend i 1874, reiste Bjørnstjerne og Karoline utenlands. I mens fikk Grieg et tilbud om et annet teaterprosjekt. Ludvig Josephson, den svenske teatersjefen på Christiania Theater, ville sette opp Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867, som var blitt mye lest og diskutert i Skandinavia.

Josephson bestilte musikk av Grieg – og resten er jo historie. Urpremieren på Peer Gynt 24. februar 1876 brakte ikke bare Ibsens verk opp på scenen, men viste seg å innebære uroppførelsen av noen av verdens mest kjente musikkstykker.

Griegs triumf i samarbeidet med Ibsen såret Bjørnson, og de to var ikke på talefot på mange år. Grieg tok imidlertid frem igjen notene til Olav Tryggvason på slutten av 1880-tallet. Scenene ble revidert og instrumentert høsten 1888 med tanke på en uroppførelse.

OPPFØRELSER:

Olav Tryggvason ble uroppført konsertant lørdag 19. oktober 1889 i Gamle Logen i Oslo. Dette var Musikkforeningens første konsert denne sesongen, og den var i sin helhet viet Griegs musikk. Konserten åpnet med konsertouverturen I høst op. 11. Deretter kom tre av Vinje-sangene, Gamle Mor, Ved Rundarne og Guten, med Thorvald Lammers som solist. Disse ble fulgt av To elegiske melodier op. 34 spilt av strykerne i orkesteret, hvorpå konserten ble avsluttet med de tre scenene fra Olav Tryggvason.

Sjefdirigent for Musikkforeningen var Iver Holter, men ved denne anledningen var det Grieg selv som dirigerte. Avisene melder om «aldeles utsolgt hus». Dagbladet forteller at Grieg ble fremkalt etter hver programpost og ble møtt av jubel: «Sluttelig blev der udbragt et Leve for ham ledsaget av kraftige Hurraer. Han takkede Publikum i nogle faa Ord.»

Den første Volven var den svenske sopranen Ellen Gulbranson. Hun var da stadig kjent som Ellen Nordgren, og hadde nettopp operadebutert som Amneris i Aida på Stockholmsoperaen. Et år senere giftet hun seg med den norske offiseren Hans Gulbranson og bosatte seg i Norge. Ellen Gulbranson ble fra 1896 bejublet ved Wagner-festspillene i Bayreuth, som Brünnhilde i Der Ring des Nibelungen og Kundry i Parsifal.

Griegs venn Thorvald Lammers var den første Offergoden, og var også solist i Vinje-sangene.

Den første som sang rollen som Kvinnen var den indonesisk-norske sopranen Camilla Wiese fra Bergen. Hun var datter av den indonesiske militærlegen Ontong Wiese og hans kone Petronelle Wiese. Wiese hadde spilt og sunget en av seterjentene på urpremieren på Peer Gynt i 1876. Ved samme anledning urfremførte hun Solveigs sang. Skuespillerinnen Thora Hansson, som var urpremierens Solveig, fant vel sangen for krevende, og Wiese sang den derfor i kulissene mens Hansson mimet på scenen.

Oppførelse nummer to av Olav Tryggvason kom en uke senere, lørdag 26. oktober 1889, da Grieg holdt sin avskjedskonsert før han reiste på utenlandsturné. Bjørnstjerne Bjørnson var da til stede. Det var gått 16 år siden bruddet mellom de to. Kristianiaposten forteller at «Grieg udbragte et Leve for den tilstedeværende Bjørnstjerne Bjørnson, Forfatteren af Texten til det opførte store Nummer 'Olav Trygvason'. Bjørnson svarede med et Leve for Grieg.»

Olav Tryggvason ble oppført i Koncertforeningen i København 16. november 1889, altså en snau måned etter urfremførelsen. Oppførelse nummer fire var etter alt å dømme i Gewandhaus i Leipzig 27. februar 1890 mens Grieg oppholdt seg der.

Olav Tryggvason stod også på programmet 1. juli 1898 på Musikkfesten i Bergen. Den ble fremført i Stuttgart 6. februar 1908, ved en Grieg-fest hvor blant andre Bjørn Bjørnson og sopranen Elisa Wiborg deltok. Dirigenten Ole Windingstad, som hadde gjort amerikaner av seg, sørget for USA-premiere 30. mars 1913 i Academy of Music i New York.

Nationaltheatret spilte Olav Tryggvason første gang torsdag 8. oktober 1908. Dette var vel første gangen den ble fremført som scenisk verk. Den ble gitt som andre del av et dobbeltprogram med urpremieren på operaen Lajla av Ole Olsen. Olav Tryggvason fikk ved denne anledningen ni forestillinger.

Oppsetningen ble hentet frem igjen i 1914 som del av Nationaltheatrets festforestilling ved Grunnlovens 100-årsjubiluem. Søndag 17. mai 1914 var Olav Tryggvason første del av en «folkeforestilling», hvor den ble fulgt av et utdrag av Jacob Breda Bulls nasjonal-historiske skuespill Christian Fredrik, Norges Konge og til slutt en epilog av Breda Bull lest av skuespilleren Egil Eide. Ved denne anledningen fikk Griegs og Bjørnsons ufullførte opera seks forestillinger.

På slutten av 1990-tallet skrev komponisten Ragnar Søderlind og librettisten Knut Jørgen Moe operaen Olav Tryggvason med utgangpunkt i Grieg og Bjørnsons verk. Denne operaen i to akter fikk sin urpremiere tirsdag 26. september 2000 i Grieghallen i Bergen og sin oslopremiere lørdag 25. november 2000 på Den Norske Opera.

OPPFØRELSER:

Musikkforeningen i Logen; lørdag 19. oktober 1889; urpremiere (konsertant). Dirigent: Edvard Grieg. Med: Ellen Gulbranson (Volven), Thorvald Lammers (Offergoden), Camilla Wiese (Kvinnen). Kommentar: Olav Tryggvason ble også oppført lørdag 26. oktober.

Koncertforeningen i København; lørdag 16. november 1889; dansk premiere. Dirigent: Edvard Grieg ?. Med: Ellen Gulbranson (Volven) ?. Spilt: november 16…

Gewandhaus i Leipzig; torsdag 27. februar 1890; tysk premiere. Dirigent: Edvard Grieg ?. Spilt: februar 27 …

Crystal Palace i London; tirsdag 21. april 1891 ?; engelsk premiere. Spilt: april 21... ?

Nationaltheatret; torsdag 8. oktober 1908; premiere. Dirigent: Johan Halvorsen. Med: Sigrid Wolf Schøller (Volven), Halfdan Rode (Offergoden), Ragna Foss; Kaja Eide (Kvinnen), Thora Hals Olsen (dans). Spilt: oktober 8, 9, 11, 12, 18, 19, 21, 28, november 3; til sammen 9 ganger.

Nationaltheatret; søndag 17. mai 1914. Dirigent: Johan Halvorsen. Med: Sigrid Bakke (Volven), Halfdan Rode (Offergoden), Astrid Lous (Kvinnen). Spilt: mai 17, 19, 21, 24 og 29, juni 5; til sammen 6 ganger. Kommentar: Olav Tryggvason var første del av et program med 1. akt av skuespillet Christian Fredrik, Norges Konge av Jacob Breda Bull og en epilog av Breda Bull lest av Egil Eide.

Filharmonisk Selskaps Orkester i Aulaen; søndag 27. januar 1924 (konsertant). Dirigent: José Eibenschütz. Filharmonisk Selskaps Kor. Kordirigent: Marie Flagstad. Med: Tora Graff (Volven), Johannes Berg-Hansen (Offergoden), Dagny Knutsen (Kvinnen). Spilt: jan 27, feb 2, 5, 17, mai 17, 21; til sammen 6 ganger.

Filharmonisk Selskaps Orkester i Aulaen; mandag 25. november 1929 (konsertant). Dirigent: Issay Dobrowen. Filharmonisk Selskaps Kor. Kordirigent: Melvin Simonsen. Med: Torgun Gundersen (Volven), John Neergaard (Offergoden), Dagny Knutsen (Kvinnen). Spilt: nov 25, 28; til sammen 2 ganger. Kommentar: Olav Tryggvason ble også fremført på åpen generalprøve søndag 24. november. På konserten 25. november stod også tre verker av Gerhard Schjelderup på programmet: Sommernat paa Fjorden, De salige barns tog og Solopgang paa Himalaja. Konserten 28. november var en folkekonsert i Calmeyergatens misjonshus, med Oppfordring til dans av Weber og Griegs Peer Gynt-suite nr. 1 som øvrig program.

Filharmonisk Selskaps Orkester i Aulaen; mandag 26. september 1932 (konsertant). Dirigent: Olav Kielland. Filharmonisk Selskaps Kor. Med: Mimi Thorsen (Volven), John Neergaard (Offergoden), Elisabeth Munthe-Kaas (Kvinnen). Spilt: sept 26, okt 10; til sammen 2 ganger.

Nationaltheatret; onsdag 26. desember 1945; premiere. Dirigent: Odd Grüner-Hegge. Norsk Musikerforbunds Orkester. Operaforbundets Kor. Regi: Eyvind Vedéne. Scenografi: Rahe Raheny. Kostymer: Lita Prahl. Med: Fanny Elsta (Volven), Egil Nordsjø (Offergoden), Randi Helseth (Kvinnen). Spilt: desember 26, 27, 29 januar 1, 2, 4, 5, 7, 8, 12, til sammen 10 ganger. Kommentar: Forestillingene ble gitt som første avdeling i et tospann med en avdeling med to balletter, Bolero og Strauss spiller opp. De var koreografert av Otto Thoresen til musikk av henholdsvis Maurice Ravel og Johann Strauss. Forestillingen av Olav Tryggvason 27. desember ble overført på NRK radio. 

Filharmonisk Selskaps Orkester i Aulaen; søndag 8. mai 1955 (konsertant). Dirigent: Ole Windingstad. Filharmonisk Selskaps Kor. Kordirigent: Rolf Karlsen. Med: Eva Gustavson (Volven), Egil Nordsjø (Offergoden), Randi Helseth (Kvinnen). Spilt: mai 8. Kommentar: Oppførelsen ble sendt på NRK radio.

INNSPILLINGER:

Norsk Kulturråd NKF 30036. LP 1980. Dirigent: Per Dreier. London Symfoniorkester. Filharmonisk Selskaps Kor. Med: Vessa Hanssen (Volven), Asbjørn Hansli (Offergoden), Toril Carlsen (Kvinnen).

Virgin Classics VC 5 45051 2. CD 1994. Dirigent: Ole Kristian Ruud. Trondheim Symfoniorkester og kor. Med: Randi Stene (Volven), Per Vollestad (Offergoden), Solveig Kringlebotn (Kvinnen).

Naxos 8573045. CD 2013. Dirigent: Bjarte Engeset. Malmö Operaorkester og kor. Med: Marianne E. Andersen (Volven), Magne Fremmerlid (Offergoden), Nina Gravrok (Kvinnen).

KILDER:

Benestad, Finn og Dag Schjelderup-Ebbe. Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug 1990

Hoem, Edvard. Bjørnstjerne Bjørnson bd. 1-4. Oslo: Forlaget Oktober, 2009-2013.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

Nationaltheatrets forestillingsarkiv

avisene