Lajla

Ole Olsens opera Lajla i to akter ble skrevet i 1893-1894, men fikk sin uroppførelse først torsdag 8. oktober 1908 på Nationaltheatret. Ved uroppførelsen ble den gitt som første del av et dobbeltprogram med Grieg og Bjørnsons operafragment Olav Tryggvason («Olav Trygvason»). Grieg og Bjørnsons verk var uroppført konsertant i 1888, og fikk nå sin første oppsetning på Nationaltheatret og sin første sceniske oppsetning.

Av Olsens fire operaer er Lajla nummer to, skrevet etter Marsk Stig (1884) og før Stallo (1902) og Klippeøyene («Klippeøerne», 1919). Den var den eneste som ble oppført i hans egen levetid.

Lajla foregår i samisk miljø, med handling og personer hentet fra boken Fra Finmarken. Skildringer (1881) av språkforskeren J. A. Friis. Jens Andreas Friis (1821-1896) var født i Sogndal som prestesønn. Han ble teologiutdannet ved universitetet i Christiania, og studerte hos Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. Han var fra 1874 professor i finsk og samisk, med plikt til å lage oversettelser.

Friis foretok grundige studier av samisk språk og levevis. Han gjorde omfattende reiser på Nordkalotten. Reisebeskrivelsene En sommer i Finnmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen (1871) og Hans Majestæt Kong Oscar II's Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873 (1874) ble også starten på en skjønnlitterær produksjon. Hans største suksess på dette feltet ble Fra Finmarken. Skildringer (1881), som rommer fortellingen om Lajla, jenta som mister foreldrene og vokser opp hos samene. Boka fikk en rekke nye opplag, etter hvert under tittelen Lajla.

Ole Olsen satte seg fore å lage opera av sujettet. Hans opera Marsk Stig (1884) ble ikke antatt hverken i Christiania eller Stockholm. Men i 1890 hadde han em stor suksess på Christiania Theater med scenemusikken til Nordahl Rolfsens skuespill Svein Uredd («Svein Uræd»). Oppsetningen av dette eventyrspillet fikk hele 60 forestillinger, og må ha vært en stor oppmuntring for Olsen til å fortsette å skrive musikkdramatikk.

I Olsens libretto er samer og nordmenn skildret som to forskjellige kulturer, «lapper» og «nordmænd», med et potensiale for sterke motsetninger. Mellet, som er forelsket i Lajla, forsøker å oppvigle unge menn til å gå mot nordmennene. Hans motpart Olav Lind møter på sin side opp på markedsplassen med bevæpnede venner. Men kvinnene på begge sider ønsker fred og fordragelighet, og de eldre og kloke på begge sider, Laagje og presten, ber partene om å besinne seg.

Operaen Lajla ble ferdig i 1894, men ble liggende uspilt. Den kom til uroppførelse først 8. oktober 1908, etter at den var blitt antatt av Nationaltheatrets nye sjef Vilhelm Krag. Vilhelm Krag, også kjent som «Sørlandets dikter», stod for flere store operasatsninger, blant annet de vellykkede norgespremierene på Madame Butterfly av Puccini i vårsesongen 1909 og på Verdis Aida i høstsesongen 1909. Lajla ble den første hovedrollen til den senere verdensberømte sopranen Kaja Eide, som var tilknyttet Nationaltheatret. Kvelden ble avsluttet med Grieg og Bjørsons operafragment Olav Tryggvason, hvor blant annet Ole Olsens datter Thora Hals Olsen medvirket som danser.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår på vidda og på en markedsplass. Personer er: Laagje, samisk leder [Laagje, lappisk Stammeförer], bass; Lajla, hans Datter, sopran; Mellet, hans brorsønn, tenor; Jaampa, Laagjes reingjeter [Jaampa, Laagjes Renvokter], bass; Olav Lind, [Nordmand], baryton; Presten, bass, foruten nordmenn og samer av begge kjønn.

Første akt: Mellet synger om sin forelskelse i Lajla. Han og Lind møtes. Lind vil gjerne møte den eldre Laagje og søke råd, og også hans datter Laja. Mellet vil imidlertid ikke fortelle noe om Lajla, annet enn at hun skal stå brud. Lajla kommer. Hun og Lind tiltrekkes av hverandre, mens Mellet blir sjalu. Lind er fra en bygd ved Tyrifjorden, og Lajla ber ham fortelle om den. Lind forteller, og han forteller også at hans bror med kone og datter tidligere er forsvunnet på vidda. Han vil finne ut hva som skjedde med dem. Lajla foreslår at de skal spørre Jaampa. Han fører imidlertid Lind til Lågje. Lajla og Mellet er blitt igjen, og han erklærer sin kjærlighet til henne. Men hun ber kun om hans vennskap. Etter at hun har gått, samler Mellet noen unge menn, og oppvigler dem mot Lind. Han ber dem sverge ved forfedrenes runestav, at de skal gå mot nordmannen. Lajla har imidlertid overhørt dem. Da Lind og Jåmpa kommer, ber hun om å få snakke med Lind alene. Hun forteller hva hun har hørt. De erklærer sin kjælighet til hverandre.    

Andre akt: Det er gått noen måneder. På markedsplassen yrer det av folk, både nordmenn og samer. Mellet maner til angrep på Olav Lind. Laja forteller at hun har gitt Lind sin ed. Lind kommer med et væpnet følge. Konflikten tilspisser seg. Men Lågje og presten går i mellom og ber om fred. Det kommer for en dag at Lajla ikke er same. Laagje fant henne på vidda med foreldre som var omkommet av kulde og vind. Olav Lind har funnet igjen en av de forsvundne familiemedlemmene, og det blir bryllup.

OPPFØRELSER:

Nationaltheatret; tors 08.10.1908; urpremiere. Dirigent: Johan Halvorsen. Regi: Vilhelm Krag. Scenografi: Jens Wang. Kostymer: Andreas Bloch. Med: Olav Voss (Laagje, samenes anfører), Kaja Eide [som Kaja Hansen] (Lajla, Laagjes datter), Carl Hagman (Mellet, Laagjes brorsønn), Thorleif Sohlberg (Jaampa, Laagjes reinvokter), Halfdan Rode (Olav Lind, nordmann), Johannes Juel (Presten), Carl Struve (Klokkeren). Spilt: oktober 8, 9, 11, 12, 18, 19, 21, 28, november 3, til sammen 9 ganger.

Kringkastingsselskapet i Oslo; tirs 12.11.1929; radiosending (utdrag). Dirigent: Hugo Kramm. Radioorkesteret. Medlemmer av Landskoret. Med: Nina Jensen (Lajla), Erling Krogh (Mellet), John Neergaard (Jaampa og Olav Lind). Kommentar: Filmatiseringen av Friis’ roman fikk urpremiere i København 6. oktober 1929 og norsk premiere i Oslo 14. oktober 1929. Det var vel bakgrunnen for at Kringkastingsselskapet fremførte operaen i utdrag. Utdragene var (fra 1. akt) Forspill, Mellets sang, Lajlas sang og Linds sang til Tyrifjorden, og (fra 2. akt) innledning, duett med Lajla og Jåmpa, Lajlas bønn, duett med Lajla og Mellet og kirkescenen.

Oslo Radio; fre 18.05.1934; radiosending. Dirigent: Hugo Kramm. Filharmonisk Selskaps Orkester og Kor. Med: John Neergaard (Laagje, samenes anfører), Haldis Halvorsen (Lajla, Laagjes datter), Erling Krogh (Mellet, Laagjes brorsønn), Egil Nordsjø (Jåmpa, Laagjes reinvokter), Erik Bye (Olav Lind, nordmann), Henry Alf (Presten), Arvid Lundblad (Diakon). Kommentar: Denne radiosendingen var en komplett fremførelse av operaen.

Norsk Rikskringkasting; ons 03.08.1960; radiosending. Dirigent: Øivin Fjeldstad. Filharmonisk Selskaps Orkester. Det Norske Solistkor. Repetitører: Knut Nystedt og Amund Raknerud. Med: John Neergaard (Laagje, samenes anfører), Randi Helseth (Lajla, Laagjes datter), Bjarne Buntz (Mellet, Laagjes brorsønn), Egil Nordsjø (Jåmpa, Laagjes reinvokter), Olav Eriksen (Olav Lind, nordmann), Helge Birkeland (Presten), Erling Andersen (Diakon). Kommentar: Denne radiosendingen var etter alt å dømme en komplett oppførelse.

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Friis, Jens Andreas. Fra Finmarken. Skildringer. Kristiania: 1881

Nasjonalbibliotekets arkiv

Nationaltheatrets forestillingsarkiv på nett

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

avisene