Amundsen

Geirr Tveitts opera Amundsen, som skildret polfareren Roald Amundsens ekspedisjoner, gikk tapt da komponistens hjem brant ned natt til 12. juli 1970. Boligen på slektsgården Tveit ved Norheimsund brant ned til grunnen. Mesteparten av Tveitts manuskripter foruten mange bøker, noter og antikviteter gikk med i brannen.

Selv hevdet Tveitt ved en anledning at 90 prosent av komposisjonene hans forsvant i katastrofen. Enkelte verker har blitt gjenfunnet eller har latt seg rekonstruere, men operaen Amundsen er ikke blant disse.

I sin bok om Geirr Tveitt gir Reidar Storaas en beskrivelse av operaen Amundsen. Den ble til i slutten av 1930-årene da Tveitt var i ferd med å finne sin plass blant Norges ledende komponister. Storaas nevner at i 1929 ble radiokantaten Der Lindberghflug oppført i Baden-Baden, et samarbeid mellom Bertolt Brecht, Kurt Weill og Paul Hindemith. Den skildret Charles Lindberghs soloflyging over Atlanterhavet 20.-21. mai 1927, en tematikk som har likhetspunkter med Tveitts operaprosjekt. Tveitt var kanskje også inspirert av 1920-årenes trend i Tyskland med såkalt «Zeitoper», operaer som handlet om hendelser i samtiden.

De fire aktene i Tveitts opera skildret fire epoker i Roald Amundsens liv, som korresponderer med fire ekspedisjoner i polområdene. Tekstene var hentet direkte fra Amundsens egne skrifter. Første akt skildrer ferden gjennom Nordvestpassasjen hvor Amundsen blant annet møter inuitfolket. Andre akt var visstnok en mektig visjon av det kalde og tørre Arktis, med snøstorm og Amundsens vellykkede fremstøt mot Sydpolen i 1911. Tredje akt er det Nordøstpassasjen som skildres, innbefattet den lokale befolkningen i det nordlige Russland.

Fjerde akt skildrer flygeren Roald Amundsen. Den første scenen tok for seg nødlandingen i isen i 1925. Den andre scenen skildrer luftskipet Norge og til slutt flytoktet i 1928. Amundsen forsvant som kjent i juni 1928 under den store aksjonen for å redde den italienske polfareren Umberto Nobile og hans mannskap etter at de hadde havarert i isen.

Tveitts opera krevde åtte tenorer og like mange dypere herrestemmer – Storaas sammenligner med Billy Budd av Benjamin Britten (1964). Men det var visstnok også kvinnekor og dans i scenen med den russiske befolkningen i tredje akt.

Utdrag fra operaen fremført på piano skal ha blitt gitt på en privatkonsert hos Tveitt i Bjødnabrakane i 1943. Dette er vel eneste gang at noe av verket ble hørt av et publikum.

Roald Amundsen og Umberto Nobile er også skildret i musikalen Snø og ild, med musikk av Asbjørn Ruud og tekst av Arne Berggren og Sigrid Edvardsson, som ble urfremført 13. oktober 2007 i Varangerhallen i Vadsø.

KILDER:

Storaas, Reidar. Mellom triumf og tragedie: Geirr Tveitt – en biografi. Oslo: Det Norske Samlaget, 2008

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene