Klippeøyene

Ole Olsens opera Klippeøyene (opprinnelig stavemåte «Klippeøerne»), i fire akter og med libretto av komponisten, ble ferdig i 1919. Den ble imidlertid ikke oppført i komponistens levetid. Klippeøyene ble uroppført konsertant i Stormen Konserthus i Bodø torsdag 28. oktober 2021 med Arktisk Filharmoni. Den ble spilt i Tromsø Kulturhus 31. oktober og i Arktisk Kultursenter i Hammerfest 1. november 2021. 

Klippeøyene er Olsens fjerde og siste opera, etter Marsk Stig (1884), Lajla (1894) og Stallo (1902). Av disse kom bare Lajla til oppførelse i komponistens levetid, med premiere på Nationaltheatret i 1908.

Handlingen har form av en legende som er overlevert fra en fjern fortid. På en øy vest i havet finnes et kongerike hvor ingen bærer våpen, og hvor konge, dronning og yppersteprest styrer slik at samfunnet forblir fritt for konflikter. Imidlertid konfronteres øysamfunnet med inntrengere som kommer på et skip sørfra. De er tilsynelatende vennlige og ønskes velkommen. Men deres anfører forsøker å bortføre dronningen. Øybefolkningen har imidlertid et magisk våpen, en trolldomsbue. Pilene gjør alt de treffer om til stein.

Klippeøyene ble skrevet i hjemmet som Ole og Marie Olsen hadde etablert i Sandvika i Bærum. Det foreligger ingen opplysninger om hva som inspirerte Olsen til denne teksten. Verdenslitteraturen byr på lignende utopier, blant annet sagnet om Atlantis, som beskrives allerede hos Platon. Olsen var offiser i det norske forsvaret, og var vel også påvirket av krigen som raste på kontinentet 1914-1918.

En tredje kilde er nærliggende. Ole Olsen var fra Nord-Norge, landsdelen som er rik på sagn om hvordan folk og gjenstander er blitt til fjell! Ikke minst på Helgelandskysten har fjellformasjonene vært en inspirasjon. Olsen kjente sikkert til presten og folkloristen Andreas Faye (1802-1869) og hans bok Norske Folkesagn fra 1844. I Fayes bok finnes en sagnverden med tilsynelatende paralleller til handlingen i Klippeøyene. Om Hestmannen fortelles det: «Paa Hestmandø i Lurøy i Nordlandene ligger et Fjeld, der i Frastand ligner en Rytter med en stor Kappe over seg. Dette Fjeld var i Fortiden en Jutul, som bodde her paa Stedet. Tolv Mile sønnenfor, paa Lekø i Namdalen boede paa samme Tid en Mø, til hvem han beilede; men hun var saa stor paa det, at hun gav ham et haanligt Afslag, og derhos saa kyndig i alslags Trolddom, at hun forvandlede alle hans Sendebud til Sten, og disse er ennaa at se rundt om Øens nordlige Kant.»

Dette sagnet forteller også hvordan hullet i Torghatten ble til. Hestmannen ble skuffet i kjærlighet og skjøt en pil etter kvinnen på Lekøya. Kongen i Sømnafjellene kastet hatten sin i mellom for å forsvare henne. Pilen gikk gjennom hatten og laget hullet. 

En trussel om å bli til stein er forøvrig et gjennomgående motiv i operaen Die Frau ohne Schatten av Richard Strauss, med libretto av Hugo von Hofmansthal, som i likhet med Ole Olsens Klippeøyene ble ferdig i 1919.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår for 3000 år siden i et kongedømme på en øy vest i havet. Personene er: Kongen; Yppersteprsten; Dronningen; Dronningens ledsagerske; Sjøfareren; Kapteinen, foruten øyboere (menn, kvinner, barn), prester, sjøfarere.

Første avdeling: Handlingen foregår i et lite jordbrukssamfunn hvor ingen bærer våpen, og hvor konge, dronning og yppersteprest ser til at samfunnet forblir fritt for konflikter.

Andre avdeling: Imidlertid konfronteres øysamfunnet med inntrengere som kommer på et skip sørfra. Konge og yppersteprest tar vennlig mot de fremmede, men sørger for at kvinnene gjemmer seg unna.

Tredje avdeling: De fremmedes leder kaster sine øyne på dronningen. Han viser seg som en samvittighetsløs pirat og vil bortføre henne.

Fjerde avdeling: Øyboerne svarer med å hente frem sin magiske bue. De treffer skipet, som blir til stein, til en klippeøy i synsranden. I sorgen over tapet av sin dronning gjør kongen og ypperstepresten seg også om til en klippe i sjøen. Befolkningen ser med sorg på de to klippeøyene i synsranden.

OPPFØRELSER:

Arktisk Filharmoni i Bodø; tors 28.10.2021; urpremiere. Dirigent: Christian Kluxen. Assistentdirigent: Anna Hartmann. Arktisk Filharmoni. Vocal Art. Kormester: Tim Ferguson. Konsulent: Terje Boye Hansen. Repetitør: Jan-Bjørnar Sture. Med: David Danholt (Kongen), Kari Postma (Dronningen), Astrid Nordstad (Dronningens ledsagerinne), Trond Halstein Moe (Sjøfareren), Frode Olsen (Ypperstepresten). Spilt: oktober 29, 30, november 1, til sammen 3 ganger. Kommentar: Klippeøyene ble uroppført konsertant i Stormen Kulturhus i Bodø, og ble deretter i Tromsø Kulturhus og Arktisk Kultursenter i Hammerfest. 

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Faye, Andreas. Norske folkesagn. Oslo: Norsk Folkeminnelag, 1948

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene