Klippeøyene

Ole Olsens opera Klippeøyene (opprinnelig stavemåte «Klippeøerne»), i to akter og med libretto av komponisten, er Olsens fjerde og siste opera, etter Marsk Stig (1876), Lajla (1893) og Stallo (1902). Av disse kom bare Lajla til oppførelse, med premiere på Nationaltheatret i 1908. 

Det lyktes ikke Ole Olsen å bringe Klippeøyene til oppførelse, men i senere år har det vært interesse for den. Uroppførelsen var konsertant med Arktisk Flharmoni i konserthuset i Bodøy i 

Librettoen til Klippeøyene er vel inspirert delvis av nordnorske sagn og delvis kanskje av forskjellige klassiske utopier. Handlingen er lagt til et kongerike som ligger på øyer vest i havet og utspiller seg for 3000 år siden. Her lever et jordbruksfolk i en uskyldstilstand hvor ingen bærer våpen, og hvor konge, dronning og yppersteprest ser til at samfunnet forblir fritt for konflikter.

Imidlertid konfronteres øysamfunnet med inntrengere som kommer på skip sørfra. De er tilsynelatende vennlige, men deres anfører forsøker å bortføre dronningen. Øybefolkningen har imidlertid et magisk våpen, en trolldomsbue. Pilene gjør alt de treffer om til stein.

Klippeøyene ble komponert i hjemmet som Ole Olsen og hustru Marie hadde etablert i Sandvika i Bærum. Det er usikkert i hvilken grad han forsøkte å få den oppført. Hva bygget han librettoen på? Én kilde synes åpenbar. Ole Olsen var fra Nord-Norge, landsdelen som er rik på sang om hvordan folk og gjenstander blir til fjell. Ikke minst på nordlandskysten har fjell med karakteristisk form satt folkefantasien i sving og sagnene har blitt gjenfortalt gjennom århundrer. Et av de mest berømte og varierte sagnene er det som handler om Vågakallen og Sulitjelmakongen. Vågakallen hadde den viltre sønnen Hestmannen og Sulitjelmakongen hadde syv døtre.

Presten og folkloristen Andreas Faye (1802-1869) ga ut Norske Folkesagn i 1844. Her gjengir han blant annet sagnet om Hestmannen: «Paa Hestmandø i Lurøy i Nordlandene ligger et Fjeld, der i Frastand ligner en Rytter med en stor Kappe over seg. Dette Fjeld var i Fortiden en Jutul, som bodde her paa Stedet. Tolv Mile sønnenfor, paa Lekø i Namdalen boede paa samme Tid en Mø, til hvem han beilede; men hun var saa stor paa det, at hun gav ham et haanligt Afslag, og derhos saa kyndig i alslags Troddom, at hun forvandlede alle hans Sendebud til Sten, og disse er ennaa at se rundt om Øens nordlige Kant.»

HANDLINGEN:

Handlingen foregår for 3000 år siden i et kongedømme på en øy vest i havet. Personene er: Kongen; Yppersteprsten; Dronningen; Dronningens ledsagerske; Sjøfareren; Kapteinen, foruten øyboere (menn, kvinner, barn), prester, sjøfarere.

Første akt: Handlingen har form av en legende som er overlevert fra en fjern fortid. Den foregår i et lite kongerike på øyer vest i havet. Her lever et jordbruksfolk i en uskyldstilstand hvor ingen bærer våpen, og hvor konge, dronning og yppersteprest ser til at samfunnet forblir fritt for konflikter. Konge og yppersteprest tar vennlig mot de fremmede, men sørger for at kvinnene gjemmer seg unna.

Andre akt: De fremmedes leder oppdager imidlertid kvinnene og vil ha den vakreste av dem – dronningen. Han viser seg som en samvittighetsløs pirat og bortfører dronningen. Øyboerne svarer med å hente frem sin magiske bue. De treffer skipet, som blir til stein, til en klippeøy i synsranden. I sorgen over tapet av sin dronning gjør kongen og ypperstepresten seg også om til en klippe i sjøen. Befolkningen ser sorgfull på de to klippeøyene i synsranden. Imidlertid konfronteres øysamfunnet med inntrengere som kommer på skip sørfra. De viser seg bare tilsynelatende vennlige og forsøker å bortføre dronningen. Øybefolkningen har et magisk våpen, en trolldomsbue. Pilene fra denne buen gjør alt de treffer om til stein. Handlingen ender med at alle blir til stein.

OPPFØRELSER:

Arktisk Filharmoni i Bodø; fre 29.10.2021; urpremiere. Dirigent: Christian Kluxen. Assistentdirigent: Anna Hartmann. Arktisk Filharmoni. Vocal Art. Kormester: Tim Ferguson. Konsulent: Terje Boye Hansen. Repetitør: Jan-Bjørnar Sture. Med: David Danholt (Kongen), Kari Postma (Dronningen), Astrid Nordstad (Dronningens ledsagerinne), Trond Halstein Moe (Sjøfareren), Frode Olsen (Ypperstepresten). Spilt: oktober 29, 30, november 1, til sammen 3 ganger. Kommentar: Klippeøyene ble uroppført konsertant i Stormen i Bodø, og ble deretter i Tromsø kulturhus og Arktisk kultursenter i Hammerfest. 

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Faye, Andreas. Norske folkesagn. Oslo: Norsk Folkeminnelag, 1948

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv

avisene