Frithjof og Ingeborg

Operaen Frithjof og Ingeborg av Alfred Andersen-Wingar, i 3 akter og med libretto av Balthazar Schnitler, ble ferdig i 1906, men har ikke blitt oppført.

Ifølge kapitlet om Balthazar Schnitler i Studenterne av 1883 (1908) skrev Schnitler librettoen i 1904 og Alfred Andersen-Wingar komponerte musikken under sitt opphold i Paris i 1906. En notis i Morgenbladet for 28. oktober 1906 forteller at den hjemkomne Andersen-Wingar har levert inn Frithjof og Ingeborg til Nationaltheatret. Det ble imidlertid ingen oppførelse.

Frithjof og Ingeborg vurderes hos Ingeborg Kindem i Den norske operas historie (1941) som Andersen-Wingars «hovedverk i musikkdramatisk retning» og beskrives som «den nasjonale treakteren». Tittelen viser til sagnhelten Fridtjof den frøkne («den modige»), som skildres i den islandske Fridtjofs saga fra omkring 1300. Fridtjof er sønn av en herse i Sogn. Han og kongsdatteren Ingebjørg elsker hverandre, men hennes brødre tvinger henne til å gifte seg med kong Ring. Men Fridtjof og Ingebjørg får hverandre til slutt, etter kongens død.

Den svenske forfatteren Esaias Tegnér brukte stoffet i sin diktsyklus Frithjofs saga (1825). Den ble enormt populær på 1800-tallet. Da Andersen-Wingar skrev operaen hadde diktsyklusen stadig ry som et stort dikterverk – hos et bredt publikum. Den er årsaken til at kjempestatuen av Fridtjof den frøkne ble reist i 1913 på Vangsnes ved Sognefjorden. Initiativet og midlene kom fra den tyske keiser Vilhelm 2, som vel også hadde lest Tegnér. Det faktum at statuen med sokkel er 22 meter høy er vel et vitnesbyrd om denne sagaskikkelsens status på 1800-tallet.

KILDER:

Kindem, Ingeborg. Den norske operas historie. Oslo: Ernst G. Mortensen, 1941.

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene