Hulda
César Francks Hulda er en fransk opera i fem akter med libretto av forfatteren Charles Grandmougin, etter Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Halte-Hulda. Den ble uroppført i 1894 i Monte Carlo. [skrevet av Trond Olav Svendsen, for Foreningen Norges musikkdramatiske arv]
César Francks Hulda er en fransk opera i fem akter med libretto av forfatteren Charles Grandmougin, etter Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill Halte-Hulda. Urpremieren var torsdag 8. mars 1894 på operaen i Monte Carlo.
Operaen følger i stor grad handlingen i Halte-Hulda, og er lagt til Norge omkring år 1300. Hovedpersonen Hulda er en islandsk kvinne som blir bortført av fiender.
Halte-Hulda er Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill nummer to, etter Mellom slagene. Han skrev de to første aktene av Halte-Hulda i København hvor han bodde fra oktober 1856 til juni 1857. Også romanen Synnøve Solbakken ble til under dette oppholdet.
Bjørnson var da 24 år gammel og allerede et kjent navn, blant annet som anmelder i Morgenbladet. I 1856 hadde han oppildnet til pipekonsert i Christiania Theater mot de danske skuespillerne og det danske scenespråket. Fra 1857 til 1859 ledet Bjørson teatret i Bergen som Ole Bull hadde startet. Dette var begynnelsen på en lang karriere som dikter, dramatiker og debattant, som Norges mest kjente kulturpersonlighet.
Bjørnson ville ha Halte-Hulda trykket før det ble spilt, og det ble derfor utgitt på forlaget Geelmuydens Enke i Bergen i mars 1858. Bjørnson sendte deretter skuespillet til Christiania Theater, men fikk det ikke antatt. Fra 1865 til 1867 var han imidlertid sjef for Christiania Theater. Dermed kunne han sørge for at Halte-Hulda fikk sin urpremiere 4. november 1865.
I motsetning til Mellom slagene er Halte-Hulda et stort anlagt drama med mange roller, og har ikke blitt spilt ofte. Da César Franck skrev operaen i 1880-årene, var Bjørnson imidlertid på høyden av sin berømmelse og flere av skuespillene hans var blitt oppført i Paris.
César Franck og hans librettist Charles Grandmougin (1850-1930) mente åpenbart at de kunne lage en god opera av det. Grandmougin var på dette tidspunkt kjent som en produktiv lyriker, dramatiker og librettist. Hans lyrikk er blitt tonesatt av flere kjente komponister, blant dem Georges Bizet, Gabriel Fauré og Lili Boulanger.
Hulda fikk en vanskelig start. Franck forsøkte å få operaen satt opp i Paris, men lyktes ikke. Kanskje skyldtes det verkets omfang – den hadde blitt en opera i fem akter med 15 roller og en lengre ballett.
Urpremieren kom på operaen i Monte Carlo torsdag 8. mars 1894, tre og et halvt år etter Francks død. Kanskje hadde librettisten Grandmougin, som stadig var en relativt ung mann, arbeidet for saken? Operaen ble her kortet ned til fire akter, men oppsetningen ser ut til å ha vært førsteklasses. Rollen som Hulda ble sunget av den kjente sopranen Blanche Deschamps-Jéhin, som hovedsakelig sang på Opéra Comique. Hun hadde sunget på flere urpremierer i 1880-årene, blant annet tittelrollen i Massenets Hérodiade i Brussel i 1881, Uta i Sigurd av Ernest Reyer i 1884 og hovedrollen Margared i Le Roi d’Ys av Edouard Lalo i 1888.
I Norge var man selvfølgelig klar over at et av Bjørnsons skuespill var gjort om til fransk opera av den berømte komponisten César Franck. Norske aviser meldte at anmelderen i Le Figaro var tilstede på urpremieren og ville at operaen skulle settes opp i Paris. Dette ble imidlertid ikke noe av.
Men operaen i Haag meldte seg, og her kom Hulda opp i mars 1895. Den franske premieren kom i april 1895 ved operaen i Toulouse.
Den 16. oktober 1904 ble et monument over César Franck avduket i parken ved kirken Sainte-Clotilde hvor han hadde vært organist. Ved denne anledningen ble tredje akt av Hulda oppført konsertant av Concerts Colonne-orkesteret.
Norgespremieren på Hulda kom lørdag 17. desember 1932 i form av en radiosending fra Kringkastingsselskapet. Sendingen var fra studio i Brødrene Hals’ pianofabrikk i Oslo, og var i anledning 100-årsdagen for Bjørnsons fødsel 8. desember. Hulda ble fremført i norsk oversettelse. Den ble fremført uten 1. akt.
Hulda ble fremført konsertant i Francks fødeby Liége søndag 15. mai 2022 i anledning César Francks 200-årsjubileum. Ensemblet fremførte også Hulda i Paris 1. juni 2022.
HANDLINGEN:
Handlingen foregår på en norsk storgård omkring år 1300. Personer er: Hulda, islending, enke etter Gudleik Hustadvik; Thrond, Gudleiks bror; Arne, Gudleiks bror; Aslak, deres far; Hallgerde, hans søster; Gudrun gamle, deres mor, slektens eldste; Thordis, fosterdatter; Svanhild, terne hos dronningen; Gunnar, i kongens gård; Eiolf Finson, høvding hos kongen, foruten svenner, terner.
Første akt: Hulda og hennes mor venter på at mennene på gården skal komme hjem.De blir plutselig angrepet av Aslak og hans berserker. Disse har drept Huldas far og brødre, og går nå løs på gårdens beboere. Hulda blir bortført, mens hun sverger hevn.
Andre akt: Det er gått noen år. Hulda er stadig i fangenskap hos Aslak og skal nå giftes bort til Aslaks eldste sønn Gudleik. Thordis, Aslaks fosterdatter, skal samme dag giftes med Gunnar. Svanhild kommer med vakre gaver. Men de yngre brødrene er misfornøyd med Aslaks planer. Deres mor Gudrun må gå i mellom. Hulda er bitter, men i bryllupet oppdager hun Eiolf, kongens høvedsmann, som er gjest. Gudleik ser at det er kontakt mellom de to. I bryllupet blir det kappleik og den fører til konfrontasjon mellom Gudleik og Eiolf. Dette ender med at Eiolf dreper Gudleik.
Tredje akt: Aslak og Gudrun raser mot Huldas nye beiler, men Hulda venter på at han skal vende tilbake. Gjennom ham har hun fått noe av den hevnen hun søker. Han kommer og de bekrefter at de er forbundet med hverandre. De planlegger flukt. Eiolf vil trekke seg tilbake. Da kommer Gudleiks bror Arne og erklærer sin kjærlighet til Hulda. Aslak har lagt seg i bakhold for å drepe Eiolf. I mørket dreper han i stedet Arne, sin egen sønn.
Fjerde akt: Thordis arrangerer et møte mellom Svanhild og Eiolf. De har tidligere hatt et forhold og nå skal de føres sammen igjen. Eiolf oppdager at han elsker Svanhild. Men Hulda overhører dem og sverger hevn. Hun har nå Eiolf som felles fiende med Aslaks gjenlevende sønner, og slår seg sammen med dem for å drepe Eiolf.
Femte akt: Da Eiolf kommer til stevnemøte med Hulda, blir han overfalt av Aslaks sønner og drept. Eiolfs følge kommer for sent til å redde sin anfører, men tar opp forfølgelsen av Aslak-sønnene. Hulda ser at disse drapene setter punktum for hennes hevnferd. Hun begår selvmord ved å kaste seg i havet fra klippen.
OPPFØRELSER:
Operaen i Monte Carlo; tors 08.03.1894; urpremiere. Med: Blanche Deschamps-Jéhin (Hulda).
Operaen i Haag; mars 1895.
Operaen i Toulouse; april 1895.
Kringkastingsselskapet; lør 17.12.1932; norgespremiere (radiosending). Dirigent: Hugo Kramm. Norsk oversettelse: Jens Arbo. Med: Kirsten Flagstad (Hulda), Theodor Andresen (Eiolf), John Neergaard (Gudleik), Grete Schou (Svanhild), Henry Alf (Aslak). Spilt: desember 17.
Operaen i Freiburg (Theater Freiburg); lør 16.02. 2019; tysk premiere. Dirigent: Fabrice Bollon. Kordirigent: Norbert Kleinschmidt. Regi: Tilman Knabe. Scenografi: Kaspar Zwimpfer. Kostymer: Eva Mareike Uhlig. Koreografi: Peter Pruchniewitz. Med: Morenike Fadayomi (Hulda), Joshua Kohl (Eiolf), Juan Orozco (Gudleik), Irina Jae-Eun Park (Svanhild), Anja Jung (Huldas mor), Katerina Hebelková (Gudrun), Katarina Ruckgaber (Thordis), Jin Seok Lee (Aslak), Jongsoo Yang (Arne), Roberto Gionfriddo (Erik), Junbum Lee (Einar), Seonghwan Koo (Thrond), Ulrich Himmelsbach (Gunnar), Inga Schäfer (Halgerd), Mateo Penaloza Cecconi (Herolden).Kommentar: Dette var formodentlig verkets tyske premiere. Dette var vel også første gang den komplette versjonen i 5 akter med ballett ble oppført.
Salle Philharmonique i Liége; søn 15.05.2022; premiere (konsertant). Dirigent: Gergely Madaras. Med: Jennifer Holloway (Hulda), Edgaras Montvidas (Eiolf), Matthieu Lécroart (Gudleik), Judith van Wanroij (Svanhild), Marie Karall; Marie Gautrot (Huldas mor), Véronique Gens (Gudrun), Ludivine Gombert (Thordis), Matthieu Lécroart; Christian Helmer (Aslak), Matthieu Toulouse (Arne), Artavazd Sargsyan (Erik), Sébastien Droy (Einar), Guilhem Worm (Thrond), François Rougier (Gunnar), Marie Gautrot (Halgerd), Matthieu Toulouse (Herolden). Kommentar: Dette var en konsertant fremførelse ved Orchestre Philhamonique Royal de Liége i anledning César Franck-jubileet i 2022. Ensemblet ga også en fremførelse i Théâtre de Champs-Elysees i Paris onsdag 1. juni 2022.
INNSPILLINGER:
Naxos 8.660480-82. 3 CD. Dirigent: Fabrice Bollon. Kordirigent: Norbert Kleinschmidt. Philharmonisches Orchester Freiburg. Opernchor des Theater Freiburg. Meagan Miller (Hulda), Joshua Kohl (Eiolf), Juan Orozco (Gudleik), Irina Jae Eun Park (Svanhild), Anja Jung (Huldas mor), Katerina Hebelková (Gudrun), Katharina Ruckgaber (Thordis), Jin Seok Lee (Aslak), Jongsoo Yang (Arne), Roberto Gionfriddo (Erik), Junbum Lee (Eynar), Seonghwan Koo (Thrond), John Carpenter (Gunnar), Inga Schäfer (Halgerd), Mateo Penaloza Cecconi (Herolden). Kommentar: Innspillingen er et forestillingsopptak fra Theater Freiburg.
KILDER:
Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827-99. Oslo: Gyldendal, 1956.
Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827-1877. Christiania: Cappelen, 1899.
Hoem, Edvard. Bjørnstjerne Bjørnson bd. 1-4. Oslo: Forlaget Oktober, 2009-2013.
Davies, Laurence. César Franck and his Circle. Boston: Houghton Miffin, 1970.
Stove, H. J. César Franck: His Life and Times. Lanham: Scarecrow Press, 2012.
d’Indy, Vincent. César Franck. Paris: Félix Alcan, 1906.
Nasjonalbibliotekets arkiv
Store norske leksikon på nett
Norsk biografisk leksikon på nett
Wikipedia
avisene
Informasjon
(Objekt ID 151671)Objekttype | Originalverk |
Originaltittel | Hulda |
Verktype | Musikk |
Publiseringsdato | 1894 |
Språk | Norsk |
Originalspråk | Fransk |
Bjørnstjerne Bjørnson | – Forfatter |