Stallo

Ole Olsens opera Stallo er delt i prolog, to akter og epilog, og ble ferdig i 1902. Komponisten skrev selv librettoen inspirert av samiske sagn. Stallo er den tredje av Olsens fire operaer, skrevet etter Marsk Stig (1884) og Lajla (1894), men før Klippeøyene («Klippeøerne», 1919). Av disse ble bare Lajla oppført i Olsens levetid, med premiere på Nationaltheatret i 1908. Stallo fikk sin urpremiere fredag 1. februar 2002 i Festiviteten i Kristiansund under Operafestuken.

Stallo (eller en stallo) er et overnaturlig vesen i den samiske sagnverden. Det brukes både som egennavn og fellesnavn. En stallo er et ondskapsfullt vesen som spiser mennesker. Han bærer med seg en sølvskatt og har en hund som heter Rakke. Stalloen kan bare overvinnes ved knep. Han fremstilles vanligvis som en kjempe.

Ole Olsens Stallo er en eventyropera med et skrekkmotiv. Det samiske gudeparet Adja og Akko kaller stalloen til seg i sin hule. De sender ham, i fremtoning av en kjekk ung mann, opp på jorden for at han skal forføre folk og bekjempe kristendommens innflytelse i Sameland. Han møter Audne, Vuolles datter, og vil komme mellom henne og hennes kjæreste, den danske forskeren Ebbe Urne.

Stallo fikk sin første oppsetning på Festiviteten i Kristiansund under Operafestuken i 2002. Urpremieren var fredag 1. februar 2002. Dirigent var Kjell Seim og regien var ved Ronald Rørvik.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår omkring år 1700. Prologen er henlagt til fjellet hos gudene Adja og Akko, 1. akt til en samisk bosetning på Finnmarksvidda, 2. akt til kirken på vidda og epilogen til barndomshjemmet til Ebbe i København. Mellom 2. akt og epilogen er et tidsrom på 30 år. Personene er Adja, samisk gud, fjellåndenes behersker; Akko, samisk gudinne, Adjas hustru; Stallo, deres tjenende ånd: Vuolle, same; Audne, hans datter, Presten i Landskirken; Ebbe Urne; geolog; Morgens Urne, hans sønn, geolog, foruten samer av begge kjønn og usynlige fjellånder.

I Prologen klager Adja og Akko fra sin dype dryppesteinshule over de dårlige tider. Samene er svake som har latt kristenguden rykke innpå seg. De maner frem stalloen, som er ung, vakker og mørkhåret, og ledsaget av hunden Rakke. Han skal konfrontere inntrengeren Ebbe Urne, en dansk geolog som leter etter sølv med tanke på gruvedrift. Og han skal vinne tilbake samene på vidda til den gamle gudetro.

I første akt kommer den unge samejenta Audne vandrende over vidda. Hun møter en person som hun snart forstår er stalloen. Han vil innsmigre seg hos henne, men hun står i mot. Etter at han har forsvunnet i jorda, har hun stevnemøte med Ebbe. Audne forteller at hun har møtt stalloen. Men Ebbe tror ikke at stalloen finnes, og føler seg dessuten trygg med sin kristne tro. Vuolle og flere andre kommer fra reindriften. Stalloen dukker opp forkledt som en same fra Karesuando. Stalloen vil ha Audne mot å gi Vuolle sølv. Han lager en ønskekvist, som viser veien til en sølvåre. Men Audne kjenner ham igjen. Hun konfronterer ham og forteller at det er Ebbe hun vil ha. Vuolle gir etter. Mot sølv selger han datteren til stalloen. Men Audne og Ebbe flykter.

Andre akt foregår på kirkestedet. Den samiske menigheten har fyllt kirken, da Audne kommer stormende inn. Hun forteller at de er på flukt fra stalloen, og at Ebbe har falt sammen av utmattelse. Stalloen kommer og en vill kamp oppstår på kirketrappen. Menn fra menigheten forsøker å trekke Ebbe i sikkerhet i kirken. Et lyn slår ned og dreper stalloen. Vuolle kommer. Han angrer at han ville selge datteren for sølv, og ber presten velsigne de to.

Epilogen foregår i København. I København har Audne og Ebbe levd lykkelig i 30 år. Sønnen deres har reist til Sameland og kommer hjem med en kiste full av sølv. Han forteller at han også har funnet et skjelett, som han har tatt med seg. De åpner kisten og betrakter sølvet. Men skjelettet reiser seg og kommer ut av kisten. Det lister seg bak Ebbe og kveler ham. Det er stalloens hevn.

OPPFØRELSER:

Festiviteten i Kristiansund; fredag 1. februar 2002; urpremiere. Dirigent: Kjell Seim. Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Anna Spets. Med: Espen Langvik (Stallo), Anna Einarson (Audne), Njål Sparbo (Ebbe Urne), Knut Stiklestad (Vuolle), Roar Wiik, Turid Røen Kroknes, Thomas Ruud. Spilt: feb 1, 5, 6, 9, 12, 14, 16, til sammen 7 forestillinger. Kommentar: Urpremieren åpnet Operafestuken i Kristiansund i 2002.

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

avisene