Marsk Stig

Ole Olsens opera Marsk Stig i fem akter ble i hovedsak skrevet midt på 1870-tallet. Olsen begynte på den mens han studerte ved konservatoriet i Leipzig 1871-1874. Han krev selv librettoen med handling hentet fra B. S. Ingemanns roman Erik Menveds barndom (1828).

Marsk Stig er den første av Olsens fire operaer, før Lajla (1894, uroppført 1908), Stallo (1902, uoppført) og Klippeøyene («Klippeøerne», 1919). Den ble ikke oppført i komponistens levetid, men ble først hentet frem igjen av Arktisk Filharmoni i november 2020 da verket ble fremført med piano i Bodø, Tromsø og Hammerfest.

Operaen ble først kalt «Stig Hvide». Denne tittelen er benyttet på den håndskrevne tyske versjonen av librettoen i Nasjonalbibliotekets arkiv. Den norskspråklige librettoen, også i håndskrift, har tittelen Marsk Stig på forsiden mens det på tittelbladet står Marsk Stig med «Stig Hvide» i parentes. Siden er tittelen Marsk Stig brukt, blant annet da Olsen i 1885 forhandlet med Kungliga Operan i Stockholm om å få operaen oppført der.

B. S. Ingemann – Bernhard Severin Ingemann – huskes som salmedikter, ikke minst for Deilig er jorden og I østen stiger solen op. Men han er også en av 1800-tallets ledende underholdningsforfattere i Skandinavia. Ingemann skrev det episke diktet Valdemar den store og hans mænd (1824), og fulgte opp med underholdende ridderromaner som Valdemar Seier (1826), Erik Menveds barndom (1828) og Kong Erik og de fredløse (1833). Her støtter han seg på en folkelig fortellertradisjon av sagn og folkeviser. I Erik Menveds barndom viser Ingemann seg som en glimrende forteller. Den lange romanen har en rekke storslagne opptrinn og et stort og fargerikt persongalleri.

Handlingen er bygget rundt drapet i 1286 på den danske kong Erik 5 Glipping. Hovedperson er den historiske skikkelsen Stig Andersen Hvide. Han er kongens marsk, det vil si leder for landets hær. Da han får vite at kongen har forulempet hans kone Ingeborg, blir han lederen for en sammensvergelse mot kongen. Kongemordet skjer for åpen scene i 2. akt. Men kongehusets forsvarere reiser seg mot Stig. Han blir til slutt omringet og drept på borgen han har bygget på øya Hjelm.

Et oppslag i Dagbladet for 22. april 1874 hevder at Olsen allerede i Leipzig fikk oppført deler av Marsk Stig. Her står det å lese at «flere av hans Arbejder ere der blivne berømte til hans Hæder og tilstodes Adgang til opførelse. Af disse kan nævnes Brudstykker av operaen 'Marsk Stig' med Text og Musik af ham selv.»

Etter hjemkomsten organiserte Olsen konserter med egen musikk, og satte da enkelte scener fra Marsk Stig på programmet. Første gang et norsk publikum fikk høre noe fra den var på en konsert som Olsen organiserte i Hotel du Nord i Tromsø 16. april 1874. Kildene, blant annet Tromsø Stiftstidende, forteller at et utdrag fra sopranpartiet i 3. akt var med i programmet. Dette viser til Ingeborgs scene i åpningen av 3. akt, hvor hun venter i angst på at mannen og faren skal komme hjem fra attentatet mot kongen.

Ved klaveret satt formodentlig komponisten selv. Sopransolisten ved denne anledningen var, ifølge Alfred Chr. Dahl i festskriftet til Olsens 60-årsdag i 1910, amatøren Charlotte Ebeltoft, som var gift med overrettssakfører Adolph Ebeltoft. Hun var en søster av Oscar Nissen, den senere kjente legen og samfunnsreformatoren, som var leder for Arbeiderpartiet 1906-1911. I 1880-årene var Oscar Nissen blant initiativtakerne til en søknad til Stortinget om komponistgasje for Ole Olsen; den ble imidlertid avslått.

Operaen fikk oppmerksomhet i dagspressen. Enkelte ville ha det til at Marsk Stig var «den første norske opera». Men her var egentlig Martin Andreas Udbye i Trondheim tidligere ute. Hans opera Fredkulla er fra 1850-tallet.

Ole Olsen bosatte seg i Christiania i 1874 og livnærte seg som pianolærer og akkompagnatør. Den 3. april 1975 dirigerte han Musikforeningens orkester i to egne verker, Adagio og Folkedans for Orchester. Den sistnevnt blir oppgitt å være et orkesternummer fra Marsk Stig og tidligere spilt i Leipzig. Dette er åpenbart dansen fra folkelivsscenen i 4. akt, som foregår på et torg i Ribe.

Den 7. mai 1876 organiserte Olsen en orkesterkonsert med egne verker i Gamle Logen i Christiania. Programmet, som er gjengitt blant annet i Aftenposten og Morgenbladet for henholdsvis 4. og 5. mai, innbefattet tre scener fra Marsk Stig. Den første scenen betegnes «Mindre Alfs kvad for bas af Operaen Marsk Stig» og ble oppført med Thorvald Lammers som solist. Dette er Alv Erlingssons scene fra 1. akt. Den andre scenen er «Sammensvergelseschor af Operaen Marsk Stig for stort Herrekor og orkester», også fra 1. akt. Den tredje scenen som ble gitt er «Duet af Operaen Marsk Stig for alt og baryton» med Karen Holmsen og Fritz Arlberg, som er fra 3. akt.

I arbeidet med denne konserten dro Olsen utvilsomt nytte av «den josephsonske operatid» på Christiania Theater, hvor den svenske teatersjefen Ludvig Josephson stod for en omfattende virksomhet innen både skuespill og opera. Alle de tre solistene og ganske sikkert også koristene var på dette tidspunkt opptatt med norgespremieren på Fidelio av Beethoven. Den kom 4. mai 1876, altså tre dager før Olsens konsert.

Denne sommeren kom de første Wagner-festspillene i Bayreuth. Ole Olsen var tilsluttet Wagner-foreningen i Wagners fødeby Leipzig, og etableringen av festspillene har sikkert vært inspirerende for arbeidet med, og presentasjonen av, Marsk Stig. De samme solistene kom til å medvirke i Tannhäuser på Christiania Theater med premiere 18. september 1876.

I hvilken grad var Marsk Stig ferdig da Olsen organiserte konserten i mai 1876? Sendte han den inn til Josephson med tanke på oppførelse på Christiania Theater? Det må i så fall ha vært en første versjon som ble forbedret senere. Kildene viser helt klart at han fortsatte å arbeide med den, men dette kan selvfølgelig dreie seg om forbedringer av et temmelig ferdig partitur.

I de neste årene gjorde Olsen mange viktige erfaringer. I 1877-1880 hadde han stillingen som dirigent for Musikforeningen i Christiania. Her dirigerte han to konserter i sin første sesong og fire i hver av de neste sesongene, ofte med verker som ikke var gitt i Norge tidligere.

På sin første konsert 1. desember 1877 dirigerte Olsen den første fremførelsen i Norge av symfoni nr. 4 («Den italienske») av Felix Mendelssohn-Bartholdy. På en konsert 21. februar 1878 ledet han orkesteret i ouverturen til operaen Benvenuto Cellini av Hector Berlioz; dette var første gang et orkesterverk av Berlioz ble oppført i Norge.

Men det var et krevende arbeid å få ad hoc-orkesteret i Musikforeningen til å klinge, og anmelderne i hovedstadsavisene var ikke alltid positive til Olsens prestasjoner som dirigent.

Olsen ble kjent med Edvard Grieg i 1876 og hadde etter alt å dømme nær kontakt med ham de neste årene. I 1910 fortalte Olsen til Alfred Chr. Dahl at Grieg fungerte som konsulent under den videre prosessen med Marsk Stig: «Store partier af min ungdomsopera Stig Hvide skrev jeg under hans dømmende tilsyn; han sa ofte «Slut med Wagner og find dig selv; i den dramatiske musik og i operaen har du det virkefelt, der ligger naturlig afstukket for dig.» Olsen skrev om operaen til Edvard Grieg i et brev datert 23. desember 1884. Han ba Grieg om å si sin mening om verket som «der nu har været ferdig siden ½ Aar og som jeg i det sidste Aar under Bistand af en tydsk Litterat ogsaa har oversat paa tydsk.» Også avisoppslag fra tidlig på 1880-tallet beskriver operaen som ferdigstilt.

Nordisk Musiktidende nr. 2/1885 melder at Marsk Stig er antatt ved Stockholmsoperaen. Olsen brukte sommeren 1885 til å utstyre operaen med svensk tekst. I et brev av 18. juli 1885 skrev Olsen til Grieg at han var «beskjæftiget med en høist kjedelig historie, nemlig at lægge den svenske Tekst under min Opera, – men saa sparer jeg nogle hundrede Kroner ved at gjøre det selv.»

Noen oppførelse ble det likevel ikke, hverken i Stockholm, Tyskland eller Christiania. I 1884 ble Olsen dirigent ved 2. brigades musikkorps, en stilling han overtok etter Paolo Sperati, og innledet dermed sin livslange karriere i Forsvaret. Marsk Stig ble liggende uspilt.

HANDLINGEN:

Handlingen foregår i Danmark i et tidsrom fra planleggingen av attentatet på kong Erik 5 Glipping i 1286 til Stig Hvides død på øya Hjelm i 1293. Personer er: Kong Erik 5 Glipping: bass; Stig Andersen Hvide, rikets marsk: baryton; Ingeborg Pallesdatter Litle, hans kone: alt; Palle Litle, hennes far: tenor; Jakob Nielsen, greve av Halland: bass; Jens Torbernsen Grand, domprost i Roskilde: bass; Alv Erlingson, jarl av Tanberg og Sarpsborg: bass; Rane Jonsson, kongens kammersvenn: tenor; Peder Hessel, rikets drost: tenor; Inge, hans forlovede: sopran; Aage, kongens kjertesvenn: mezzosopran; Mads Jyde, marsk Stigs væpner: bass; En herold; En kjertesvenn, fouten kongelige jegere, sammensvorne, krigsfolk, borgere og bønder av begge kjønn.

Første akt foregår i en riddersal på marsk Stigs borg Møllerup på Jyllands østkyst. Marsk Stig sitter i sitt høysete. På et bord ved siden av ligger Bibelen. I salen er benket grev Jakob Nielsen av Halland, domprost Jens Grand, jarl Alv Erlingson av Tanberg og Sarpsborg, kongens kammersvenn Rane Jonsson og flere andre. De har satt hverandre stevne for å planlegge mordet på kong Erik.

Andre akt, første scene forestiller en skogslette ved Harestrup på Jylland. Kongen med følge er på jakt. Kongens jegerfølge hyller jakten, det frie liv i naturen, og spenningen ved jakten. Kongen mener at jakten er en fyrstes beste tidsfordriv. Drost Peder Hessel sier ingenting. Kongen spør hvorfor han er så taus. Peder minner kongen om at de er på marsk Stigs grunn, og at Stig har truet kongen med gjengjeldelse for urett. Kongen ytrer tvil om at marsken tør gjennomføre sine planer når han, kongen, er omgitt av lojale menn som Peder Hessel og Rane Jonsson. For å drive bort de tunge tankene ber han Peder synge en sang om kjærligheten. Peder synger en vise om kvinnen som forelsker seg, mens moren formaner henne om at det fort kan få konsekvenser. Hun kan ende lenket til barnevuggen. De øvrige ler av Peders forsøk på elskovskvad. Rane mener at Peder ikke vet noe om elskov. Kongen synes sangen er for veik og mild. Jegerne vil heller ha en sang om det glade jegerliv. Oppfordret av kongen fremfører Rane et motstykke, en kjempevise om ridder Oluf som drar på jakt og har et hastig og heftig kjærlighetsmøte underveis. Kongen og jegerfølget sier seg fornøyd. Rane melder at en kronhjort er observert ved Finderup. Kongen beordrer oppbrudd. Rane bedyrer overfor seg selv at kongen nå skal falle i marskens bakhold. Før solen går opp skal kongen møte sin skjebne.

Andre akt, andre scene foregår i Finderup låve. På Rane Jonssons råd søker kong Erik og hans følge tilflukt i låven. Kongen er urolig og engstelig. En spåkone har fortalt at han skal dø for morderhånd på St. Cecilia natt og at morderne skal komme forkledd som gråbrødre. På markene gjennom tåken har kongen observert et følge av slike gråbrødre. Han mener å ha sett Rane samtale med dem. Kongen ber Rane stenge døren til låven bak dem. Konspiratørene anført av marsk Stig viser seg utenfor. De ber kong Erik komme ut. Han nekter. Rane ber kongen hjemme seg i halmen og åpner så døren for drapsmennene. Stig fører sin blinde svigerfar Palle Little inn. Det er han som skal tilføre kongen det første stikket. Men kong Erik dreper den blinde mannen med et hugg. Deretter blir kongen selv drept med sverd av de øvrige konspiratørene.

Tredje akt: I storstuen på Møllerup, marsk Stigs borg, venter Ingeborg på mannen og faren. Hun er engstelig og spekulerer på om mannen og faren er blitt drept i forsøket på å hevne henne. Hun ber til Gud om at sammensvergelsen har lyktes. Da høres en horntone fra borgmuren. Borgens beboeres høres utenfor. De melder at kong Erik er død. Stig trer inn i stuen iført sin blodige rustning og forteller at det er fullbrakt: Kongen er drept. Han oppfordrer Ingeborg til å legge alt bak seg og løfte blikket mot fremtiden. De forenes i håpet om at trengslene er forbi og at ætten igjen skal finne sin plass blant de ledende. Men Stig er bekymret for hustruen som er blek og sorgfull. Hun spør om faren og Stig forteller at han møtte sin død under attentatet på kongen. Palle Little brant inne da Finderup lade gikk opp i luer. Ingeborg forferdes. Hun dør i ektemannens armer.

Fjerde akt er en livlig byscene på torget i Ribe med slottsborgen i bakgrunnen. Marsk Stig og hans væpner Mads Jyde opptrer i forkledning. Drost Peder har et møte med sin forlovede Inge. De elsker hverandre og lover hverandre troskap.

Femte akt, første scene har Stig alene i sitt tårnkammer i borgen på øya Hjelm. Fra tårnvinduet ser han utover sjøen. Nede på stranden har drost Peder og en hird på tusen mann slått leir. Men Stig har også soldater. Og han venter på jarl Alv Erlingsson som skal komme med den norske hæren. Likevel antar han at drosten og hans menn vil forsøke å storme borgen. Ingeborg har kommet til Stig i drømme, og han tenker på sin avdøde kone og henne skjebne. I drømme hvisker hun til ham at han skal slutte med strid, handle som en kristen og dra på korstog mot de vantro. Hun ber Stig legge sverdet på frelserens grav og be om forsoning og nåde. Slik kan det bli fred i Danmark. Hornsignaler høres fra drostens leir. Hæren forbereder storming av borgen. Stig erklærer for seg selv at når drosten er slått skal freden komme til Danmark. Han tar på seg rustningen og går ut.

Femte akt, andre scene foregår i borggården på Hjelm. Det er tidlig morgen og Stigs menn avventer angrepet fra kongehæren. Drostens krigere høres bak muren hvor de oppmuntrer hverandre til angrep. Marskens menn svarer med å forsikre om at de skal forsvare borgen. Det utkjempes en kamp oppe på borgmuren. Under rop om seier driver drostens menn motstanderne foran seg. Mads Jyde er iblant forsvarerne. Han forteller Stig at mennene viker. Forsterkning trengs, men vinden er mot den norske jarlens skip og han kommer ikke til unnsetning. På muren synes drost Peder med bueskyttere. De skal få andel i byttet hvis de klarer å felle marsken. Marsk Stig angriper Peder, men treffes av piler. Forsvarerne klarer å holde angriperne tilbake mens svennene samles om Stig. Stig er døende. Han gir sverdet sitt til Mads Jyde og ber om at Mads bringer det til frelserens grav og lar seg døpe i elven Jordan. I dødsøyeblikket hilser han til Ingeborg. Mennene avsier en bønn over marsk Stig. De legger liket på krysslagte spyd. Deretter overgir de seg og det blåses fredssignal. Mads Jyde holder Stigs sverd opp som et kors: «Til Jerusalem»! Mennene svarer: «Til Jerusalem!»

KILDER:

Gundersen, Egil A. Ole Olsen: Mennesket – Musikeren – Majoren. Skien: 1997

Dahl, Alfred Chr. Ole Olsen: Biografiske meddelelser i anledning 60-aarsdagen 4. juli 1910. Kristiania: 1910

Ingemann, Bernhard Severin. Erik Menveds barndom. Roman. København: Gyldendal, 1828.

Olrik, Axel. Danske Folkeviser i Udvalg. København: 1918

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene