Turandot [01-introduksjon]
Syngespillet Turandot har musikk av Herman Løvenskiold og tekst av Hans Haagen Nyegaard, og ble uroppført på Det Kongelige Teater i København i 1854. [skrevet av Trond Olav Svendsen, for Foreningen Norges musikkdramatiske arv]
Herman Løvenskiolds syngespill Turandot fikk sin urpremiere på Det Kongelige Teater søndag 3. desember 1854. Løvenskiold skrev musikken mens han var kongelig kammermusicus og organist i kirken på Christiansborg slott. Teksten var levert av dansken Hans Haagen Nyegaard (1824-1893), som var en teaterinteressert jurist og amatørdikter.
Nyegaard hentet handlingen fra det berømte skuespillet av Carlo Gozzi, som i Tyskland ble spilt i en versjon ved Friedrich Schiller. Denne kom i dansk oversettelse i 1825. Opprinnelsen er et persisk eventyr, som forteller om en kinesisk prinsesse av dette navn. Hun krever at frierne som kommer til palasset i Beijing skal løse gåter – og sørger for at de blir henrettet hvis de ikke svarer riktig.
Eventyret finnes i to kilder. Den første er Syv skjønnheter av lyrikeren Nezami (død 1209). Her skildres hvordan kong Bahram forsøker å vinne denne vakre, men ufølsomme prinsessen, som sender sine friere i døden. Den andre kilden er eventyrsamlingen Javami al-hekayat av Mohammad Aufi (ca. 1170-1232). Hos Aufi er eventyret henlagt til Romerriket, men senere kom versjoner hvor handlingen er lagt til Kina.
En versjon på tyrkisk ble bearbeidet og oversatt til fransk i 1710-1712 av orientalisten François Pétis de La Croix (1653-1713). Dramatikeren Alain-René Lesage (1668-1747) laget i 1729 et skuespill basert på eventyret.
Men det var alså den italienske dramatikeren Carlo Gozzi (1720-1806) som gjorde stoffet berømt. Hans fremgangsrike skuespill Turandot: fiaba chinese teatrale tragicomica («Turandot: kinesisk tragikomisk teaterfabel») fikk sin urpremiere i Venezia i 1762. Den venezianske «fiaba» var en teaterform som blandet eventyr og samfunnssatire.
Tyske litterater ble kjent med Gozzis dramatikk under sine besøk i Italia. En tysk prosaoversettelse av skuespillet kom i 1777-1779 og flere sceneversjoner fulgte. Friedrich Schiller laget en versjon som fikk en suksesspremiere i Weimar 30. januar 1802.
Denne versjonen ble forelegg for flere operaer. Den italienske komponisten Ferruccio Busoni (1866-1924) lot seg inspirere. Hans Turandot er et syngespill med talte replikker, urfremført på operaen i Zürich i 1917. I dag forbindes den kinesiske prinsessen mest med Giacomo Puccini (1858-1924) og hans siste og ufullførte opera Turandot, med posthumn premiere på La Scala i 1926.
Carl Maria von Weber (1786-1826) skrev scenemusikk til skuespillet, i anledning en oppsetning i Stuttgart i 1809. Temaer fra denne scenemusikken er benyttet av Paul Hindemith (1895-1963) i orkesterverket Symfoniske metamorfoser over temaer av Carl Maria von Weber (1943).
OPPFØRELSER:
Løvenskiolds og Nyegaards versjon ble ingen suksess. Deres Turandot fikk to forestilllinger på Det Kongelige Teater; foruten premieren søndag 3. desember 1854 også en forestilling 6. desember.
KILDER
Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022
Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995
Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.
Jensen, Niels. www.danskforfatterleksikon.dk; nettside
Nasjonalbibliotekets arkiv
Store norske leksikon på nett
Norsk biografisk leksikon på nett
Wikipedia
avisene
Informasjon
(Objekt ID 151572)| Objekttype | Originalverk |
| Originaltittel | Turandot |
| Verktype | Musikk |
| Publiseringsdato | 1854 |
| Språk | Dansk |
| Originalspråk | Dansk |
| Herman Løvenskiold | – Komponist |
| Carlo Gozzi | – Forfatter |