Turandot

Herman Løvenskiolds syngespill Turandot fikk sin urpremiere på Det Kongelige Teater søndag 3. desember 1854. Løvenskiold skrev musikken mens han var kongelig kammermusicus og organist i kirken på Christiansborg slott.

Teksten var levert av dansken Hans Haagen Nyegaard (1824-1893), som var en teaterinteressert jurist og amatørdikter. Nyegaard hentet handlingen fra det berømte skuespillet av Carlo Gozzi, som i Tyskland ble spilt i en versjon ved Friedrich Schiller. Denne kom i dansk oversettelse i 1825.

Opprinnelsen er et persisk eventyr, som forteller om en kinesisk prinsesse av dette navn. Hun krever at frierne som kommer til palasset i Beijing skal løse gåter – og sørger for at de blir henrettet hvis de ikke svarer riktig.

Eventyret finnes i to kilder. Den første er Syv skjønnheter av lyrikeren Nezami (død 1209), som skildrer hvordan kong Bahram forsøker å vinne denne vakre, men ufølsomme prinsessen, som sender sine friere i døden. Den andre er eventyrsamlingen Javami al-hekayat av Mohammad Aufi (ca. 1170-1232). Hos Aufi er eventyret henlagt til Romerriket, men senere kom versjoner hvor handlingen er lagt til Kina.

En versjon på tyrkisk ble bearbeidet og oversatt til fransk i 1710-1712 av orientalisten François Pétis de La Croix (1653-1713). Dramatikeren Alain-René Lesage (1668-1747) laget i 1729 et skuespill basert på eventyret.

Men det var alså den italienske dramatikeren Carlo Gozzi (1720-1806) som gjorde stoffet berømt. Hans fremgangsrike skuespill Turandot: fiaba chinese teatrale tragicomica («Turandot: kinesisk tragikomisk teaterfabel») fikk sin urpremiere i Venezia i 1762. Den venezianske «fiaba» var en teaterform som blandet eventyr og samfunnssatire.

Tyske litterater ble kjent med Gozzis dramatikk under sine besøk i Italia. En tysk prosaoversettelse av skuespillet kom i 1777-1779 og flere sceneversjoner fulgte. Friedrich Schiller laget en versjon som fikk en suksesspremiere i Weimar 30. januar 1802.

Denne versjonen ble forelegg for flere operaer. Den italienske komponisten Ferruccio Busoni (1866-1924) lot seg inspirere. Hans Turandot er et syngespill med talte replikker, urfremført på operaen i Zürich i 1917. I dag forbindes den kinesiske prinsessen mest med Giacomo Puccini (1858-1924) og hans siste og ufullførte opera Turandot, med premiere på La Scala i 1926.

Carl Maria von Weber (1786-1826) skrev scenemusikk til skuespillet i anledning en oppsetning i Stuttgart i 1809. Temaer fra denne scenemusikken er benyttet av Paul Hindemith (1895-1963) i orkesterverket Symfoniske metamorfoser over temaer av Carl Maria von Weber (1943).

HANDLINGEN:

Syngespillet foregår ved hoffet til den kinesiske prinsessen Turandot. Hun har sverget at hun bare vil gifte seg med en prins som kan løse Sfinxsens gåter. Friere som melder seg, men som ikke gir de rette svarene, må dø. Prins Calaf, som er blitt fordrevet fra sitt land, blir forelsket i Turandot. Han vil forsøke å løse gåtene. Det viser seg at han kan svarene.

Dette ryster Turandot, som vil gå tilbake på sitt ekteskapsløfte. Calaf gir henne en sjanse. Hvis hun til neste dag kan finne ut hva han heter og hvor han kommer fra, skal hun slippe. Turandots slavinne Adalma, som var Calafs tidligere elskede og som nå er sjalu, forteller Turandot det hun trenger å vite om Calaf. Turandot kunngjør for alt folket hvem Calaf er. Men også hun er blitt forelsket. Adalma blir satt fri og folket gleder seg over at det endelig blir bryllup.

OPPFØRELSER:

Løvenskiolds og Nyegaards versjon ble ingen suksess. Deres Turandot fikk to forestilllinger, foruten premieren søndag 3. desember 1854 også en forestillingn 6. desember. 

KILDER

Engelbrecht, Henrik. Opera i Danmark 1634-2005. København: henrikengelbrecht.dk, 2022

Engberg, Jens. Til hver mands nytte. Det Kongelige Teaters historie 1722-1995. København: Frydenlund, 1995

Overskou, Thomas. Den danske Skueplads. København: 1856.

Jensen, Niels. www.danskforfatterleksikon.dk

Nasjonalbibliotekets arkiv

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

avisene