Gaston Borch

Gaston Borch var født 8. mars 1871 i den lille kystbyen Guînes ved Calais og ble døpt Gaston Louis Christopher Borch.

Faren Christopher Borch var norsk. Moren Emma, født Hennequin, var fransk. Hun var pianistinne og sangerinne, og var en nær venn av Jules Massenet som hun hadde vært elev hos. Gaston viste seg som et cellotalent og studerte med Jules Delsart i Paris. I 1890-årene var han elev i direksjon og komposisjon hos Johan Svendsen i København og hos Jules Massenet i Paris. 

Fra tidlig i 1890-årene bodde Borch hovedsakelig i Kristiania. Han gjestet som dirigent ved flere utenlandske symfoniorkestre, blant annet i Nederland og Belgia. Han gjestet ved Crystal Palace Orchestra i London, Gewerbehaus-Orchester i Dresden og ved Musikselskabet Harmoniens Orkester i Bergen. Borch var dirigent for Bergen Musikkforening i sesongen 1898-1899. I disse årene skrev han operaen Silvio som kom opp på Eldorado i Kristiania.

Fra 1899 oppholdt han seg i USA. Han medvirket som cellist ved en norsk sangerfest i St. Paul i Minnesota i 1900. Han var cellist i Chicago Symphony Orchestra og fra 1903 til 1906 solocellist i Pittsburgh Symphony Orchestra under sjefdirigenten Victor Herbert. Han dirigerte ved Carnegie Orchestra i St. Louis og Boston Opera House. Borch ledet minnekonserter i New York i anledning Edvard Griegs død i 1907. 

I USA skrev Borch musikk til stumfilmene, såkalt «photoplay music» som bestod av korte stykker som bidro til stemning og dramatikk. Han var en tid lærer ved Pennsylvania College of Music. Han giftet seg med sopranen Rose Alice Glückauf i St. Paul i Minnesota i 1900. Hun anklaget ham imidlertid for bigami og fikk innvilget skilsmisse i 1922.

Borch vendte tilbake til Europa i 1921 og slo seg ned i Stockholm. Her ble han musikksjef ved Skandiabiografen, en av Stockholms største kinoer. Han bidro til musikken til Selma Lagerlöf-filmatiseringen Gösta Berlings saga (1924), et hovedverk i svensk stumfilm med Greta Garbo i en tidlig rolle. Den 1. januar 1925 ledet han orkesteret i den aller første radiosendingen i Sverige. Gaston Borch døde i Stockholm av et hjerteinfarkt 13. februar 1926.

Foruten operaen Silvio skrev Borch orksterverker, scenemusikk, pianomusikk, korverker og sanger. Den 13. mai 1893 ledet han uroppførelsen i Kristiania Musikforening av sitt eget orkesterverk Genevieve med undertittelen Scene lyrique. Anledningen var en norsk aften hvor Johannes Haarklou ledet uroppførelsen av sin symfoni nr. 2 i d-moll og Ole Olsen ledet en fremførelse av sin suite for klaver og orkester.

Den 8. januar 1921 uroppførte Oslo-Filharmonien og dirigenten Ignaz Neumark orkesterverket Quo Vadis. Dette er etter alt å dømme inspirert av den berømte romanen av samme navn av den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz. Verket ble også gitt 22. mars 1926 dirigert av José Eibenschütz.

I Øivind Berghs sjefstid hadde Kringkastingsorkesteret av og til musikk av Borch på programmet. Det samme gjaldt Stavangerensemblet.

KILDER:

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene