Johannes Haarklou

Johannes Haarklou, født 13. mai 1847 i Førde, død 26. november 1925 i Oslo, var en norsk komponist og organist. Haarklou skrev fem operaer (se tabell nedenfor). 

Johannes Haarklou kom fra gården Haarklou i Haukedalen i Sunnfjord. Hjemmet ligger langs veien mot Jostedalsbreen. Som barn ble Johannes fortrolig med fjellet, og han beholdt et godt forhold til barndommens landskap. Den eldre broren Niels overtok gården som odelsgutt.

Foreldrene kjente bygdas spelemenn og literater – Haarklou-hjemmet var en kulturell møteplass. Johannes Haarklou begynte tidlig med fiolinen. Men han fulgte sin fars påbud og tok lærerutdannelse. I 1864 ble han tatt opp ved Balestrands Lærerskole i Sogn. Her var han en flink elev, men mistrivdes i det pietistiske miljøet som preget skolen. Det ble mottatt med skepsis at han hadde tatt med fiolinen, men han fikk lov å spille salmemelodier.

Balestrand var egentlig bare et forberedelseskurs, og fra 1866 var han elev ved Stord Seminarium. Her gikk han ut i 1868 som nest beste elev. Han knyttet vennskap med medeleven Olav Lofthus, senere redaktør av Bergens Tidende. Skolen hadde ikke musikkundervisning på høyt nivå, men Haarklou fikk anledning til å ledes skolens kor og ble undervist i harmonium av Wilhelm Landstad. Ikke minst fikk han fordype seg i musikk.

Mange år senere skrev Johannes Haarklou i et brev: «Et bind av ‘Skillingsmagazinet’ som paa denne Tid faldt mig i Hænderne, blev skjæbnesvangert for mig. Det inneholdt nemlig en Biografi om Mozart. Jeg læste og læste om dette overordentlige Menneske, begreb ingenting deraf, men anede at der maatte existere en storartet Musikverden, som jeg ikke kjendte.»

Haarklou søkte og fikk en lærerpost i Drammen. Grunnen til at han søkte seg hit, var at han ville bli elev hos organisten Christian Cappelen (1845-1916). Han har fortalt: «Disse Timene var sande Fester for mig. Thi hr. Cappelen expederte hurtig den egentlige Undervisning, og saa spilte han for mig af de klassiske Sonater, Symfonier og Operaer. Selv fik jeg fat i Ouverturer af Mozart og Weber, og [saa] sad jeg paa min Hybel der oppe i Eker de lange Vinteraftenere til langt paa Nat og spilte paa et elendig Klaver, og Befolkningen deroppe syntes nok jeg var en snurrig Fyr, idet jeg ikke brød meg det mindste om selskabelig Omgang, men lukkede mig inde, saasnart jeg havde faaet Ungene vel paa Dør…»

Johannes Haarklou studerte ved konservatoriet i Leipzig fra 1873 til 1877, og fikk deretter et privatstipend som gjorde ham i stand til å studere et år ved Hochschule für Musik i Berlin. Han var organist i Sagene kirke 1880–1883 og i Gamle Aker kirke 1883–1920. På 1880-tallet fikk han støtte av Stortinget til å organisere en serie populærkonserter i Kristiania med lave billettpriser.

På 1890-tallet fikk Haarklou oppført en rekke verker. Den 2. mai 1891 fikk han urfremført Skapelsen og mennesket i Gamle Logen i Kristiania. Verket, som bygger på Henrik Wergelands skuespill Skapelsen, mennesket og Messias, er det første større oratorium på norsk.

I 1893 fulgte de to første symfoniene, som var skrevet henholdsvis 1883 og 1893. På denne tiden skrev han også en fiolinsonate. Orkestersuiten I Westminster Abbey ble oppført på Musikkfesten i Bergen i 1898. Etter første verdenskrig skrev han ytterligere to symfonier. 

Haarklou var musikkritiker i Dagbladet 1882–1899 og 1902–1907, og deretter i den folkelige Kristiania-avisen Morgenposten 1909–1921. Fra sin posisjon i dagspressen kjempet han for at landet skulle få en fast statsfinansiert opera. I 1908 arrangerte han et folkemøte og utga en pamflett om saken. Her gikk han inn for at Nationaltheatret skulle ha mandat både for skuespill og musikkdramatikk.

Haarklou fikk komponistgasje av Stortinget i 1910. I 1911 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Til 70-årsdagen i 1917 fikk han statsstøtte til trykking av en serie større verker.

Johannes Haarklou var gift med Inga Marie, født Knoph. Sammen hadde de sønnen Andreas Haarklou, som også ble organist og musikkritiker. Haarklou døde 26. november 1925 i Oslo, 78 år gammel. I Haukedalen er det reist en bauta over ham. 

SCENEVERKER: 

Fra gamle dager («Fra gamle Dage»). Syngespill i 3 akter. Tekst: Hans Wiers-Jenssen. Uroppførelse: tirs 15. mai 1894 i Kristiania. 

Væringene i Miklagard («Væringerne i Miklagard»). Opera i 4 akter. Libretto: Johannes Haarklou, etter et skuespill av Adam Oehlenschläger. Uroppførelse: man 25. februar 1901 i Trondheim. 

Emigranten. Syngespill i 5 akter. Tekst: Balthazar Schnitler. Uroppførelse: søn 27. oktober 1907 i Kristiania.  

Marisagnet («Mari-Sagnet»). Opera i 7 scener. Libretto: Anna Winge, etter et gammelt sagn. Uroppførelse: ons 17. august 1910 i Kristiania.

Tyrving («Tyrfing»). Opera i 3 akter. Libretto: Balthazar Schnitler, etter islandske sagaer. Uroppførelse: Ferdig 1911, uroppført lør 18. april 2009 i Nordfjord.

[Artikkelen er skrevet av Trond Olav Svendsen]

KILDER:

Benestad, Finn. Johannes Haarklou: Mannen og verket. Oslo: Universitetsforlaget, 1961

Vollsnes, Arvid O. (red.). Norges opera & balletthistorie. Oslo: Opera Forlag, 2010 

Kindem, Ingeborg. Den norske operas historie. Oslo: Ernst G. Mortensen, 1941 

Blanc, Tharald. Christiania Theaters historie: 1827–1877. Christiania: Cappelen, 1899 

Anker, Øyvind. Christiania Theater’s repertoire 1827–99. Oslo: Gyldendal, 1956 

Næss, Trine. Christiania Theater forteller sin historie 1877–1899. Oslo: Novus Forlag, 2005

Wiers-Jenssen, Hans. Nationaltheatret gjennem 25 Aar. Kristiania: Gyldendal, 1924

Gjesdahl, Paul. Centralteatrets historie. Oslo: Gyldendal, 1964 

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene