Herman Laading

Pedagog og teaterinstruktør. Foreldre: Kjøpmann og skipsmegler Søren Dometius (1781–1824) og Maren Møller Laading (1791–1844). Ugift.

Herman Laading var en markant skikkelse innen teaterlivet og skolevirksomheten i Bergen gjennom store deler av 1800-tallet. På Det norske Theater utførte han en stor og grunnleggende innsats som instruktør, og som pedagogisk leder for og eier av Borgerskolen i Bergen spilte han en sentral rolle innen utdannelsen av handels- og kjøpmenn i byen.

Laading gikk på Bergens latinskole og ble student 1831. Han avla anneneksamen ved universitetet i Christiania samme år og studerte deretter jus, medisin, teologi og mineralogi. I studietiden var han imidlertid svært opptatt av litteratur og leste bl.a. mye dramatisk litteratur. Han deltok også aktivt i hovedstadens selskapelighet. I striden mellom Welhaven og Wergeland i 1830-årene tok han parti for Wergeland, som han ble venn med. Laading oppholdt seg for det meste i Christiania fra han begynte studiene til han reiste tilbake til Bergen høsten 1850. Han gjennomførte ingen embetseksamen, og livnærte seg med privatundervisning.

I Bergen overtok Laading ledelsen av Borgerskolen. Den eide og drev han frem til 1887. Skolen utdannet handelsmenn, hadde høy anseelse innen bergenske kjøpmannskretser og var blant de best besøkte. Som skolestyrer satte Laading seg i respekt og krevde streng disiplin. Han underviste i norsk, engelsk og tysk samt i naturlære og historie. En av hans elever har beskrevet ham som “en høi, elegant skikkelse med en holdning som en verdensmand og et forbindtlig smil, der dog hurtig kunde slukkes og gå over i et strengt, reserveret udtryk”. Eleven erindret at Laading satte særlig pris på god deklamasjon. Laadings posisjon og dominerende rolle viste seg også i at skolen gikk under navnet “Laadings Borgerskole”.

Da Laading kom tilbake til Bergen, hadde Det norske Theater vært i virksomhet ett år. Laading ble tilknyttet teateret som instruktør fra oktober 1851. En måned senere ble også Henrik Ibsen ansatt ved teateret og fikk instruksjonsoppgaver. Det ble derfor nødvendig å reforhandle deres kontrakter. Resultatet ble to sideordnede instruktører. Laading fikk ansvar for teksttolking og skuespillernes tilegnelse av rollene. Dette gav spillerom for hans pedagogiske evner, som han også brukte som lærer for personalet og teaterelevene. Da Ole Bull, som stifter av Det norske Theater, ønsket full råderett over teateret, gikk Laading og hele styret av i november 1857.

At Ibsen respekterte Laading til tross for de konflikter delt instruktørfunksjon åpnet for, fremgår av et brev fra Ibsen til Laading i forbindelse med Ibsens nyutgivelse av Catilina 1875. I brevet skrev Ibsen at han “med glæde, højagtelse og forbindtlighed tænker tilbage på Dem fra hin tid i mine ufærdige ungdomsår, da vi arbejdede sammen ved theatret”.

Ved siden av akademiske interesser beskrives Laading som en habil snekker, en dyktig sportsmann, en flink fekter og en fortreffelig pistolskytter. Til tross for sterke litterære interesser og store kunnskaper publiserte han minimalt. Unntaket representerer et par avisartikler; den ene om pedagogiske forhold, den andre om teaterspørsmål.

Verker

• Nogle Ord i Anledning af Rector H. Holmboes Ytringer om Lancaster-Methoden, Bergen 1834 (først trykt i Merkur mars–april 1834)

Kilder og litteratur

• Stud. 1831, 1881
• T. Blanc: Norges første nationale Scene, 1884
• NFL, bd. 3, 1892
• Revyen. Illustreret Ugeblad 17.2.1894
• J. Paulsen: Julehistorier, Bergen 1899
• P. Blytt: Minder fra den første norske scene i Bergen i 1850-aarene, Bergen 1907
• J. Paulsen: Billeder fra Bergen, Kristiania/København 1911
• A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

KILDE:

Berg, Thoralf. (2009, 13. februar). Herman Laading. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 2. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Herman_Laading

• Det Norske Theater - Instruktør (fra 1851 til 1857)