Ada Skolmen

Ada Skolmen debuterte som skuespiller 4. mars 1934 med revyforestillingen Du og jeg og vi to med Einar Rose og Victor Bernau. Ada Skolmen reiste med delvis med Scala teater og delvis med Herberth Bernstein på turneer over det ganske land. Hun spilte på alle scener fra nord til syd. Skolmen giftet seg i 1938, fikk 3 barn i Arendal. Etter krigen gikk hun tilbake til scenen for å bli kostymedesigner. 

Ada Skolmen debuterte som kostymedesigner på Chat Noir med revyen til Jens Book Jensen Det vil helst gå bra, som hadde premiere 3. september 1947. 

Hun fortsatte på Edderkoppen for Leif Juster året etter, med revyen Bak forteppet, med premiere 3. september 1948 – der danske Marguerite Viby var gjest. Skolmen ble etter dette ansatt som teaterets faste kostymesjef.

Skolmen spilte rollen hovedrollen som Pippi, i Pippi Langstrømpe på Edderkoppen i 1949. Der hun også opptrådde i egne kostymer. Stykket gikk i skoleferien og stort sett på lørdager og søndager – likevel gikk 75 forestillinger for fulle hus frem til mars 1950. Tekster og sanger ble omarbeidet fra Astrid Lindgren av Sverre Bævre.

Ada Skolmen designet kostymene til utallige revyer, barneforestillinger og operetter på Edderkoppen gjennom 1950-årene, hvor hun parallelt tok sin diplom på Kunst og Håndverkskolen – ved kostymelinjen. Bare jatt me’n hadde sin første premiere 29. august 1950 – med ny-premiere i september 1956. Forestillingen ble filmatisert i 1957 – med omarbeidede tekster av Sverre Bævre. 

Hun designet kostymene for Alfred Solaas' Sommerteater i Frognerparken i flere år. Først til Shakespeares Troll kan temmes i 1955, Leken i skolen 1956 og til Ibsens Peer Gynt i 1957.

Hun gjorde kostymene til NRK Fjernsynsteaterets aller første forestilling 17. desember 1959, Christopher Fry: Jeg skjenker deg Virilius. Skolmen fikk tilbud om å bli kostymesjef i Fjernsynet, men takket nei ettersom hun etter lang fartstid på Edderkoppen ønsket å være freelancer og henviste til sin årelange samarbeidspartner fra Edderkoppens systue, Beate Berntzen.

Etter dette, ble det mange fjernsynsteaterproduksjoner for henne. Og i denne perioden vokser særlig oppdragene innen film; både norsk, dansk og sovjetrussisk ved siden av revyoppsetninger for Kar de Mumma i Stockholm, samt nye revyer for Edderkoppen som Hoppla vi bor og enda en runde med Bare jatt me’n i 1965, hvor Sverre Bævre kunne røpe at det var Ada som fant på tittelen etter en håpløs diskusjon Bævre hadde hatt med Leif Juster om teksten. «Bare jatt me’n» sa Ada til Bævre, hun kjente Juster godt.

Av senere forestillinger er Somerset Maughams Luftforandring på Centralteatret, 20. mai 1958, gikk kritikerne nærmest av skaftet for Ada Skolmens fantasifulle kostymer. Kostymene spilte en så stor rolle at stykket nesten kom i bakgrunnen for Skolmens design. Greven av Luxembourg og Det lyder som et eventyr på Oslo Nye Teater, Lystige koner på Sommerteateret, Boy Friend på Oslo Nye igjen i 1964, er alle forestillinger Skolmen satt sitt preg på. 

Kostymetegningene Skolmen tegnet til forestillingen Zorba med Lasse Kolstad i hovedrollen på Det Norske Teater i april 1971, befinner seg i dag på Kazantzakis museum på Kreta.  

KILDER:

Roar Skolmens privatarkiv, 06.09.2021