Anton Rønneberg

Teatersjef, teaterkritiker, dramaturg og teaterhistoriker. Foreldre: Grosserer Joakim Holmboe Rønneberg (1851–1929) og Louise Fredrikke Brinchmann (1862–1926). Gift 23.5.1929 med maler Ruth Krefting (1900–87), datter av ingeniør Axel Karelius Krefting (1859–1932) og Marie Annette Hægstad (1875–1944). Sønnesønns sønnesønn av Carl Rønneberg(1779–1858); tremenning av Alexander Brinchmann (1888–1978); farbror til Joachim Rønneberg (1919–).

Anton Rønneberg var en bredt orientert dramaturg og en høyt verdsatt teaterkritiker med dyp respekt for den sceniske kunsten. Som teaterhistoriker kombinerte han fakta med en unik innsikt i den kunstneriske virksomheten.

Rønneberg avla examen artium i Ålesund 1920 og ble cand.mag. ved universitetet i Oslo 1925. I studietiden og frem til krigsutbruddet 1939 foretok han studiereiser til flere europeiske land. Han var teateranmelder i en rekke aviser. 1924 begynte han i Norges Kommunistblad, han var i Middagsavisen 1925–27 og i Morgenbladet 1928–30. Fra 1926 til 1928 var han assistent ved Universitetsbiblioteket.

Rønneberg var tilknyttet Nationaltheatret i nesten 40 år. Han var teatersjef 1933–34, og i tre perioder var han dramatisk-litterær konsulent, eller dramaturg, som det nå heter. Den første perioden gikk fra 1930 til 1933, den neste fra 1934 til 1937, og den siste strakte seg fra 1945 til 1972. Som dramaturg stod han også for en rekke oversettelser av skuespill.

1937–42 var Rønneberg teateranmelder i Aftenposten, og 1951–72 skrev han kritikker av Radioteatret og Fjernsynsteatret for samme avis.

Gjennom studier tilegnet Rønneberg seg en omfattende teoretisk viten om teater. Som teaterkritiker var han tydelig og klar, samtidig som hans kritikker hadde et lett akademisk anstrøk. Han lot seg begeistre av det hans sikre skjønn fant som godt teater, og han var direkte og ærlig når han påpekte det som ikke fungerte. Uansett hvilke uttrykksformer som ble benyttet, skulle teater bety noe for publikum. I alt teater skulle det ligge en kjerne av menneskelighet. Rønneberg var fokusert på skuespillerne på scenen. De utgjorde teaterets mål og mening. Alt annet i teateret fungerte som et støtteapparat for sceniske prestasjoner. Tradisjonsrike realistiske teaterformer stod alltid hans hjerte nærmest. Som mangeårig dramaturg ved Nationaltheatret stod han også sentralt i utformingen av teaterets repertoar.

Rønneberg var teatermedarbeider i Nasjonalforlagets konversasjonsleksikon 1931–34 og i Aschehougs konversasjonsleksikon fra 1939. Han var redaktør for et bind med Sigurd Bødtkers kritikker, og redigerte også utgivelsen av Kristian Elsters teaterkritikker. 1948 utgav han en samling av egne kritikker. Intensjonen med denne samlingen var å vise ståstedet for norsk teater før stagnasjonen i krigsårene og dermed også gi et utgangspunkt for gjenreisningen av teatervirksomheten etter krigen. Dessuten ville han påpeke hvordan skuespillere fungerte som et mentometer for samfunnsforholdene. 1971 ble det utgitt en samling av hans kritikker av Fjernsynsteatrets oppsetninger gjennom ti år.

Som teaterhistoriker skrev Rønneberg en bok om skuespillerinnen Tore Segelcke. Men det er ved to bind om Nationaltheatrets historie han har markert seg som teaterhistoriker. Det første bindet dekker teaterets første 50 år fra 1899, mens det andre dreier seg om de 25 årene fra 1949 til 1974. Gjennom disse bøkene har han vært Nationaltheatrets “hushistoriker”. Denne oppgaven var han usedvanlig godt kvalifisert for. Som kritiker var han en gjenganger på Nationaltheatrets forestillinger, og i nesten 40 år var han fast knyttet til dette teateret. I sine fremstillinger maktet han å forene sin kunnskap om teaterets indre liv med fakta om virksomheten. Ved sin innsikt i kunstneriske prosesser og prestasjoner gjorde han stoffet levende og lot scenekunstnerne tre frem. Hans allsidige kunnskap gav hans fremstillinger en faglig tyngde. Rønneberg var fullstendig klar over at objektiv teaterhistorieskriving er en umulighet. Derfor klargjorde han at han gav subjektive fremstillinger.

Rønneberg var ridder av den svenske Nordstjärneorden og den italienske Kroneorden.

Verker

Teater hjemme og ute. Artikler i utvalg, 1945

Skuespillerinnen Tore Segelcke, 1946

Nationaltheatret gjennom femti år, 1949

Ti års fjernsynsteater, 1971

Nationaltheatret 1949–1974, 1974

Kilder og litteratur

Stud. 1920, 1948

N. C. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 12, 1954

N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie. 1899–1999, 2000

div. avisartikler

KILDE:

Berg, Thoralf. (2009, 13. februar). Anton Rønneberg. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. august 2016 fra https://nbl.snl.no/Anton_R%C3%B8nneberg.

1925       Cand.mag. ved Universitetet i Oslo

• Nationaltheatret - Teatersjef (fra 1933 til 1934)