Egil Hjorth-Jenssen

Skuespiller, instruktør, teatersjef, oversetter, forfatter. Foreldre: Kjøpmann og redaktør Gunnar Olaves Jenssen (1843–1924) og Anna Marie Cecilie Hjorth (1867–1929). Gift 1921 med Rachel Annie Birgitte Råby (20.6.1900–6.4.1958), datter av sjømann Frithjof Christian Råby Carlsen (1857–1947) og Inga Ofstad (1879–1953).

Egil Hjorth-Jenssen var en humørfylt farse- og lystspillkunstner med sans for de fine små nyanser i en morsom replikk. Hans komikk var preget av et forenklet og avbalansert spill, og han kunne gi kloke og levende karakterskildringer.

Hjorth-Jenssen debuterte 1914 i rollen som Henrik Meisel i Den spanske flue på Stavanger Faste Scene. 1916 ble han ansatt ved Trondhjems Nationale Scene/Trondhjems Teater, der han var til 1919. Deretter var han ved Chat Noir til 1921 og tilbake i Trondheim til 1925. 1931 var han ved Centralteatret. Etter korte opphold ved Det Nye Teater, Søilen Teater og Carl Johan Teatret begynte han 1934 ved Nationaltheatret og var der til 1937, deretter var han to sesonger på Carl Johan Teatret.

I 1930-årene gjennomførte Hjorth-Jenssen en rekke studiereiser i Europa. 1939–46 var han teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen og 1948–50 kunstnerisk leder for Det Gamle Teater i Oslo. Resten av sin karriere gjestespilte han ved ulike teatre.

Gjennom et langt sceneliv opptrådte Hjorth-Jenssen i en rekke roller. Han mente selv å ha fremført Hopwoods rolle i Strømpebåndet mer enn 700 ganger. Som pastor Stråman i Ibsens Kjærlighedens Komedie unngikk han å fremstille rollen ved hjelp av farseløyer og karikatur, men viste en menneskelig levende rollefigur. I Fjernsynsteatrets oppsetning av Den store barnedåpen (1961) viste han et varmt og frodig spill som kirketjener Evensen. I løpet av 1960-årene fikk hans sceniske rollefigurer et sterkere anslag av en stillferdig ekthet over seg, som i James Saunders' Neste gang vil jeg synge (1968). Ved siden av skuespillervirksomheten iscenesatte Hjorth-Jenssen en rekke oppsetninger.

Hjorth-Jenssen var formann i Norsk Skuespillerforbund 1932–39. Han bidrog sterkt til å sikre foreningens økonomiske grunnlag. I en periode da teaterforetak gikk konkurs for så straks å reetableres, nedla han mye arbeid i å sikre skuespillernes økonomiske situasjon. Det samme gjaldt skuespillernes eiendomsrettigheter overfor repriser på “mekanisk opptatt” stoff i regi av Norsk Rikskringkasting. Hjorth-Jenssen var medlem av Teaternemnden av 1938 og av Statens Teaterråd.

Da Hjorth-Jenssen ble teatersjef for Den Nationale Scene 1939, stod han overfor en vanskelig oppgave. Han overtok etter den meget populære Hans Jacob Nilsen, teateret hadde trang økonomi, og landet befant seg etter hvert i en krigssituasjon. Okkupasjonsmaktens sensur kvalte det levende ord, og regimet overvåket teatrenes virksomhet og påla strenge restriksjoner. For å trekke publikum til teateret anla Hjorth-Jenssen et underholdende og vekslende repertoar. Han nedla dessuten et stort arbeid for i det hele tatt å kunne drive teatervirksomhet under disse svært vanskelige forholdene. Fem års teaterdrift i en krigssituasjon og et repertoar mange mente ikke var litterært eller kunstnerisk tilfredsstillende, gjorde at misnøyen med Hjorth-Jenssen vokste etter krigen. Våren 1946 trakk han seg fra stillingen som teatersjef. Både før og under tiden på Den Nationale Scene var Hjorth-Jenssen også instruktør.

Egil Hjorth-Jenssen debuterte på film 1927 i Den glade enke i Trangvik. Han spilte senere i en rekke filmer, fortrinnsvis i karakterkomiske biroller. I 1960-årene var han særlig aktiv som filmskuespiller og medvirket bl.a. i Bussen (1961), Musikanter (1967), De ukjentes marked (1968) og Brent jord (1969).

Hjorth-Jenssen skrev barnebøker som Fire fra middelskolen ogBilbandittene og de fire fra middelskolen, og han oversatte en rekke barne- og ungdomsbøker, bl.a. Mark Twains Tom Sawyers bedrifter og Huck Finns bedrifter. Han har også skrevet skuespillet Valgkandidater og barnekomedien Kari, Mari og prinsen og bearbeidet flere stykker for oppførelse på scenen.

Egil Hjorth-Jenssen var æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund fra 1964.

Verker

• Når man skal spille amatørkomedie, 1928
• Eventyret om Kari, Mari og prinsen, barnekomedie (sm.m. H. Gleditsch), 1929
• Valgkandidater, 1931
• Fire fra middelskolen, barnebok, 1932
• Bilbandittene og de fire fra middelskolen, barnebok, 1933
• Norsk skuespillerforbund gjennom 50 år. 1898–1948, 1948

Kilder og litteratur

• Diverse artikler og intervjuer
• Stud. 1913, 1938, 1963
• HEH 1968
• K. Nygaard og E. Eide: Den Nationale Scene 1931–76,1977

KILDE:

Berg, Thoralf. (2009, 13. februar). Egil Hjorth Jenssen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. august 2016 fra https://nbl.snl.no/Egil_Hjorth-Jenssen

• Det Gamle Teater - Kunstnerisk leder (fra 1948 til 1950)
• Norsk Skuespillerforbund - Forbundsleder (fra 1932 til 1939)
• Den Nationale Scene - Teatersjef (fra 1939 til 1946)