Lalla Carlsen

Lalla Carlsen befestet sin posisjon utover i 1920-årene, og 1928–31 gjorde hun plateopptak av rundt 40 revyviser og sketsjer på Odeon. Hun var imidlertid mest opptatt av scenearbeidet, og gjorde senere bare unntaksvis plateinnspillinger. Mest kjente av de mange førkrigsvisene er “Nå er'e vi som har makta” (1928), en kommentar til dannelsen av den første arbeiderpartiregjeringen, “Etter karnevalet” (1930), “Marsjkonkurransen” (1932), “Mrs. Simpson” (1937) og “Norge, våkn opp!” (1934), en krass advarsel mot nazismen på melodien til Stars and Stripes Forever.

Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen Den glade enke i Trangvik (1927). Hennes største og kanskje mest markante filmrolle var hushjelpen Maren som frakter jødiske barn til Sverige i okkupasjonsdramaet I slik en natt (1958). Her sang hun Griegs tonesetting av Fola, fola Blakken a cappella for jødebarna under et bombeangrep, en av norsk film mest rørende scener. I de siste filmene var hun hovedsakelig mild bestemor.

Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale. I skandinavisk revyteater hadde hun sin meste typisk parallell i den noe mer utagerende, men like legendariske danske Liva Weel. Lalla Carlsens spesielle “kleinkunst”-form, med vekt på en musikalsk, men likevel parlerende sangstil, har helt tydelig hatt sterk påvirkning på hennes yngre samtidige, som Kari Diesen, Inger Jacobsen og Elisabeth Granneman. Visene hennes lever også videre på repertoarene til så forskjellige utøvere som Nora Brockstedt og Kari Svendsen, som begge har gjort innspillinger av flere av dem.

KILDER:

Norsk Biografisk Leksikon om Lalla Carlsen https://nbl.snl.no, 11.08.2021.