Andreas Aabel

Foreldre: Skuespiller Hauk Erlendssøn Aabel (1869–1961) og skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971). Gift 1936 med Ellen Johanne Didriksen (25.6.1911–26.9.2001), datter av disponent Axel Eugen Didriksen (1882–1950) og Asta Lorentzen (1887–1979). Dattersønn av Bernt Johan Johannessen (1859–1907; se NBL1, bd. 7); fillenevø (fetters sønn) av Gerhard Munthe (1849–1929) og Margrethe Munthe (1860–1931); bror av Per Aabel (1902–99).

Andreas Aabel var en særpreget og allsidig aktør i norsk teater og kringkasting gjennom nærmere 20 år. Han spilte på mange strenger, også som tekstforfatter og oversetter. Som karakterskuespiller stod han ved gjennombruddet først mot slutten av sitt korte liv, men hans viktigste kulturhistoriske testament er den tidlige, kreative innsatsen som radiokomiker og -satiriker, i programmer for både barn og voksne.

Han var den yngste av skuespilleren Hauk Aabels tre sønner og den første som gikk i farens fotspor. (Per, den eldste, ble skuespiller ett år etter.) Andreas Aabel tok examen artium på latinlinjen ved Riis skole i daværende Aker 1929, og noen måneder senere, januar 1930, debuterte han på Centralteatret i komedien Den kjære familie av Gustav Esmann. Debuten ble registrert som en kjærkommen sjarmtilførsel til norsk teater, og det ble ikke regnet som noe minus at debutanten lignet sin populære far. Etter en variert læretid ved Den Nationale Scene (1931–34) kom Aabel til Nationaltheatret, der han i tillegg til å arve sin fars roller – som Henrik Meisel i Den spanske flue og fangevokteren i Flaggermusen – kom til å appellere sterkt i norske samtidsroller, som Rikard i Johan Borgens Kontorsjef Lie og Egil i Finn Bøs I moralens navn. Det muntre, ironiske vidd lå også naturlig for ham, og typiske roller i så henseende var Jakob i Holbergs Erasmus Montanus og Jesper i Wessels Kierlighed uden Strømper. Han var også med i Nationaltheatrets første oppsetning av Nordahl Griegs Vår ære og vår makt.

Fra 1942 gav Andreas Aabel seg revyen i vold og var aktiv ved både Edderkoppen Teater og Chat Noir gjennom flere sesonger. På Chat Noir var han også medforfatter til to revyer, og 1944 var han sammen med Einar Sissener librettoansvarlig for den norske operetten Tre gamle jomfruer, med musikk av Sverre Bergh. Operetten ble oppført på Chat Noir. På Det Nye Teater, fra 1946, gikk Aabel over i karakterfaget og gjorde inntrykk i bl.a. J. B. Priestleys Helt siden paradiset og, kort tid før sin død, i Ernst Orvils Rødt lys.

På film spilte han mot sin far i Jeppe på bjerget 1933 og mot broren Per i Et spøkelse forelsker seg 1946. Han var også Askeladden i filmatiseringen av Prinsessen som ingen kunne målbinde 1932. Fra 1938 og resten av livet var han fast medarbeider i NRK og skapte her den uforglemmelige “hele Norges lille Truls” i barnetimene om Truls og Oskar, sammen med Thorleif Reiss og Einar Schibbye. En annen original og populær radiofigur var sportsfantasten Myrbråtan. Aabel var også privat litt av en sportsmann. På fritiden praktiserte han skiskyting, roing og fekting, og 1945 vant han en sykkelkonkurranse på Bislett stadion.

Andreas Aabel fremførte ofte selvskrevne tekster, og han oversatte flere bøker og skuespill. Til tross for sin korte virketid, og sine mange likhetstrekk med sin far og sin bror, er han blitt stående som en sjelden fugl i norsk teaterhistorie og blir husket med kjærlighet av mange. Privat var han stillfarende og ytterst selvkritisk.

Aabel døde 1948 av en halsinfeksjon. Ved hans død skrev Egil Meidell Hopp i Aftenposten: “Han var ikke av dem som vekslet visdommens gull i hverdagens papirer.”

Verker

• Tekstforf. operetten Tre gamle jomfruer (sm.m. E. Sissener), Chat Noir, 1944
• tekstforf. revyen Det smaker av fugl (sm.m. E. Sissener og A. Haga), Chat Noir, 1945
• tekstforf. Chat Noirs høstrevy (sm.m. A. Haga, Herberth, E. Sissener og B. Bernhoft), 1945

Lydinnspillinger

• En rekke opptak av “Truls og Oskar i Barnetimen” (1937–41), i NRKs historiske opptaksarkiv

Kilder og litteratur

• A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom 50 år, 1949
• L. E. Bech: Filmens stjerner. Aftenpostens filmhåndbok, 1953
• A. O. Normann (red.): Det Nye Teater 1929–1954, 1954
• Stud. 1929, 1954
• O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1962
• P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964
• A. Aarseth: Den Nationale Scene 1931–1976, 1977
• P. Aabel: Den stundesløse, 1980
• opplysninger fra Aabels datter Ellen Aabel Nyquist

KILDER: 

Den Nationale Scene repertoardatabase. Giver: Den Nationale Scene/Teaterarkivet i Bergen, 24.06.2016

Kvalvik, Bent. (2009, 13. februar). Andreas Aabel. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 8. februar 2017 fra https://nbl.snl.no/Andreas_Aabel.

Oslo Nye Teaters repertoardatabase. Giver: Oslo Nye Teater. Importert 11.09.2011