Peter Christen Asbjørnsen

Ettersom han tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på norrønt vis en pakt som gjorde dem til «blodsbrødre».

Etter artium var Asbjørnsen huslærer på Romerike, og her var det han tok til å skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling Norske Sagn i 1833. Mot slutten av året 1837 offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former . Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.

Asbjørnsen var nok romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Men noen romantisk drømmer var han ikke. Hans fag var zoologi og botanikk, og sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Men til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegner han helst typer, og ikke sjelden karikaturer. Han forteller friskt og umiddelbart, humørfylt, slurver somme tider, men skildrer alltid levende og går ikke av veien for folkelige kraftuttrykk.

Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr til kort før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte forstvesen i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde nyttige utredninger over skogsaken. Han var en allsidig skribent; vekslet mellom folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, skildret sin reise til Egypt og laget kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte «grautstriden» med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861.

Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: «Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært.»

Asbjørnsen var æresmedlem i Den Norske Turistforening.

Asbjørnsenselskapet

Asbjørnsenselskapet er en forening som ble stiftet på Asbjørnsens fødselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har primært til formål å fremme kunnskaper om Asbjørnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av årsskriftet Juletræet og gjennom ekskursjoner langs Asbjørnsens vandringsruter.

Kilde:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 20.11.2011, http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen