Sigurd Hoel

Liv 

Han var sønn av læreren Lars Anton og Elisa Dorothea Hoel, og vokste opp i Odalen. Barndomshjemmet er bevart som Sagstua Skolemuseum / Sigurd Hoels hjem Han kom etter hvert til Ragna Nielsens skole i Kristiania, men da han gikk ut herfra i 1909, hadde han ikke råd til å begynne på universitetet straks. Han arbeidet en tid som forsikringsselger, før han kunne begynne å studere i 1910, samtidig som han forsørget seg ved lærerjobber. I 1913 ble han ansatt ved Ragna Nielsens skole.

I universitetstiden var han redaktør for bladet «Minerva». Hans litterære karriere begynte med novellen «Idioten» fra 1918, da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i «Socialdemokraten» som litteratur- og teaterkritiker. I 1920 skrev han komedien Den enes død sammen med vennen Finn Bø. Harald Grieg skaffet ham arbeid som konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for «Mot Dag».

1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman, Syvstjernen. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen (død 1960), som han giftet seg med i Norge i 1927. De ble skilt i 1936, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan. Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i motstandsbevegelsen, og skrev artikler for motstandspressen. I 1943 måtte han flykte til Sverige.

Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen, men tok senere aktiv del i riksmålskampen. Han var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.

Forfatterskap 

Veien til verdens ende (1933) er en barneskildring fra bondemiljø, og regnes som et av hans hovedverker, sammen med bl.a. romanen Møte ved milepelen (1947). I denne romanen tar han både avstand fra nazismen og problematiserer krigsoppgjøret. Den siste romanen, Trollringen (1958), er også blant hans mest kjente.

Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal norsk forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 1929-1959 var Hoel redaktør for forlagets «Gule Serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959).

Kilde:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 13.12.2011, http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hoel