Gerhard Schjelderup

Gerhard Rosenkrone Schjelderup ble født i Kristiansand 17. november 1859 og vokste opp i Kristiansand, Oslo [Kristiania] og Bergen. Han fikk et langt virke som komponist, librettist og musikkritiker.

Schjelderups navn er knyttet til 13 sceneverker, hvorav ni kan regnes som operaer: Austanfyre sol og vestanfyre måne («Jenseits Sonne und Mond», 1890), Søndagsmorgen («Sonntagsmorgen», 1893), Sampo Lappelill («Sampo Lappelil», 1897), Bruderovet («Norwegische Hochzeit», 1900), Vårnatt («Vaarnat», «Frühlingsnacht», 1908), Den røde pimpernell («Der scharlachrote Blume», 1913), Stormfugler («Sturmvögel», 1926), Et folk i nød («Ein Volk in Not», 1933) og Stjernenetter («Stjernenætter», «Liebesnächte», 1934).

Sampo Lappelill eksisterer bare i form av tre scener i klaverutdrag. Vårnatt ble gjenbrukt som tredje og siste akt i Stjernenetter.

De øvrige fire verkene for scenen består av musikk som akkompagnerer skuespill eller er verker hvor Schjelderup blander sjangerne. Offerildene (1902) er et skuespill av den danske forfatteren Karl Gjellerup, hvor Schjelderup skrev original scenemusikk til premiereoppsetningen. En hellig aften (1915) er et skuespill med tekst og musikknumre av Schjelderup, og som har en kantatelignende finale som krever operastemmer. Uværsnatt og morgengry («Uveirsnat og Morgengry», 1919) er en kantate for resitatør, sopran, kor og orkester, også med både tekst og musikk av Schjelderup. Kasperles eventyr (1927) er et skuespill for barn skrevet av Schjelderups tyske svigersønn Oskar Weitzmann, som fikk premiere med scenemusikk av Schjelderup.

Johan Halvorsen skrev til Gerhard Schjelderup på 60-årsdagen: «De har som skaper av en hel række musikkdramaer sat alt ind paa «et kort». Ingen indbringende salon-klaver lyrik, ingen rapsodier eller andre gangbare musikformer. Kun de største opgaver har de git Dem ikast med.»

Gerhard Schjelderup var sønn av en embetsmann. Faren Georg var offiserssønn og jurist, og var prokurator ved overretten i Kristiansand. Moren Johanne Henriette, født van Kervel, var nederlandsk. Familien bodde i huset Bellevue hvor Nicolai Wergeland tidligere hadde bodd.

I 1864, da Gerhard var fem år gammel, flyttet familien til Oslo. Her bodde de først i Schjelderup-gården i Karl Johans gate. Eieren, grosserer Thorleif Schjelderup, var en slektning. Deretter bodde de i en villa på Hegdehaugen. I Oslo var faren dommer i Overretten og etter hvert i Byretten. I 1871, da Gerhard var tolv, ble faren byfogd i Bergen. Gerhard tilbrakte resten av oppveksten i villaen Solnes i Laksevåg.

Gerhard var den nest eldste av fem barn: Leis (eg. Georga Elisa), Gerhard, Andrea Margrethe, Hanka (eg. Johanne Henriette) og Georg Elias. Det var stor interesse for musikk i familien. Under et opphold i Paris i yngre dager hadde Georg Schjelderup tatt sangtimer hos den berømte Manuel García, bror av Maria Malibran og Pauline Viardot, lærer for Jenny Lind og Mathilde Marchesi. Gerhards mor var en dyktig pianist. Fra unge år spilte Gerhard cello i en trio med søstrene Hanka på piano og Margrethe på fiolin.

I vennekretsen var det musikere, skuespillere og kunstnere. Blant de nærmeste var ekteparet Olaus Andreas og Agathe Backer Grøndahl. Ole Bull besøkte dem, og spilte ved en anledning sammen med Hanka.

Barna ble oppmuntret til å velge kunstnerbanen og fikk reise til Paris for å utdanne seg videre. Gerhard bodde hovedsakelig i Paris fra 1878 til 1884. Her ble han undervist av komponisten Augustin Savard d. y., som hadde vært elev av Jules Massenet. Han fikk timer i cellospill hos den berømte Auguste Franchomme, som hadde vært en nær venn av Mendelssohn og Chopin. Under oppholdet ble Schjelderup kjent med Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson. Fra 1886 til 1888 var han student ved konservatoriet i Paris. Han studere komposisjon med Jules Massenet.

I München på første del av 1890-tallet gjorde Schjelderup ferdig operaene Austanfyre sol og vestanfyre måne og Søndagsmorgen. Sistnevnte ble urfremført under ledelse av dirigenten Hermann Levi i 1893. I München møtte han Elsa Schwarz som studerte sang. De ble gift 11. mai 1896. De flyttet til Dresden hvor de ble boende i nesten 20 år.

Gerhard og Elsa fikk tre barn. Georg Richard, kalt Gerik (1897-1985) utdannet seg til maler og designer. Fra 1926 var han bosatt i England hvor han etablerte seg som maler. Gerik hadde en sporadisk karriere som filmskuespiller – det finnes et glimt av ham i den kjente Graham Greene-filmatiseringen Vår mann i Havana (1959). Gerik skrev en bok om faren, Gerhard Schjelderup: en norsk operakomponists liv og virke, som kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1976.

Eleonore (1900-?) var skuespiller. Hun debuterte på Nationaltheatret i 1920 og var her til 1922, siden hovedsakelig i Tyskland. I 1926 ble hun gift med den tyske forfatteren Oskar Weitzmann. Den yngste i flokken var Alv Grimseth Schjelderup (1905-1980), som ble forfatter og forlagsmann i Oslo.

Gerhard Schjelderup var representert med verker ved musikkfesten i Bergen i 1898. I oktober 1901 ga Johan Halvorsen og Nationaltheatrets orkester en konsert som i sin helhet var viet Schjelderup. På programmet stod blant annet forspillet til første akt og springdans fra Bruderovet, dessuten en håndfull sanger fremført av komponistens kone med søster Hanka ved klaveret.

I mars 1911 dirigerte Schjelderup selv sin musikk med samme orkester. Her inngikk blant annet intermezzoet Soloppgang paa Himalaja fra operaen Offerildene og det symfoniske diktet Brand, foruten noen av sangene, igjen med Elsa som solist.

Schjelderups første operapremierer i Norge var med et dobbeltprogram med Vårnatt og En hellig aften på Nationaltheatret i august og september 1915. I 1919 fikk Bruderovet norgespremiere på Opera Comique i Kristiania. I 1926 gjestet et tysk ensemble fra Schwerin med Stormfugler på Nationaltheatret.

Som så mange andre komponister av sin generasjon var Schjelderup påvirket av Richard Wagner. Han har selv fortalt at han bestemte seg for å skrive opera etter å ha overvært Der Ring des Nibelungen i Karlsruhe i 1887 og Parsifal i Bayreuth i 1882. Schjelderup skrev om Wagner i de første årgangene av tidskriftet Samtiden tidlig på 1890-tallet. I 1907 utga han boken Richard Wagner: Hans Liv og Værker, som også kom i tysk utgave.

Schjelderup mottok statens kunstnerlønn fra 1910. Med familien flyttet han til Kristiania under første verdenskrig. Her ble han musikkanmelder i Norske Intelligenssedler. Han var med ved etableringen av Den Norske Opera av 1916, som samlet inn midler til finansiering av en nasjonal norsk operascene.

Schjelderup var en av initiativtagerne til Norsk komponistforening i 1917. Han ble foreningens første leder, frem til 1921. Under Schjelderups ledelse begynte arbeidet med å innhente vederlag til komponistene for bruk av musikk. Hjemlene i norsk lovgivning for dette var spinkle, men arbeidet førte til etableringen av TONO i 1928.

En karakteristikk av Schjelderup fra denne tiden er gitt av Aasta Roche, datter av forfatteren Peter Egge. Hun var ofte Schjelderups ledsager på konserter da han arbeidet som kritiker under første verdenskrig. I sin erindringsbok Hos far og mor (1969) skriver hun: «Hans usedvanlige ytre med den påfallende høyde, det typisk klassiske musikerhode med en krans av sølvgrå lokker om skallen og det beåndete ansikt, gjorde at folk la merke til ham nå han vandret oppover midtgangen i Aulaen for å innta sin faste plass på annen benk. En gang ble jeg spurt om jeg var Gerhard Schjelderups datter eller Peter Egges. Min kjære ‘onkel Gerhard’ var en svermer og levde for sin kunst og i kunstens verden, mens hans kone måtte holde alt jordisk sammen og i orden, hvilket hun også mesterlig greide, med smak og sans for det praktiske liv, men samtidig med forståelse for sin manns arbeide. Hun var selv sangerinne. Onkel Gerhard syntes i grunnen litt synd på alle som ikke hadde noe med kunst å gjøre. Elskelig var han og gjorde visst ikke noe menneske fortred, men med en egen selvhevdelse som ingen tok ham ille opp, fordi han var så uten baktanker og albuementalitet.»

I 1922 kjøpte Gerhard og Elsa Schjelderup et hus ved Benediktbeuern i Bayern, i «Alpenvorland» under den 1800 meter høye Benediktenwand. Dette er stedet med det berømte klosteret, grunnlagt på 700-tallet, hvor Carmina Burana-manuskriptet ble funnet. Huset var visstnok bygget på 1400-tallet av munkene. Huset ble kalt «Paradis», men ble omdøpt til Soria Moria. Her fortsatte han å komponere både opera og annen musikk. Gerhard Schjelderup døde i Benediktbeuern 29. juli 1933, 73 år gammel.

KILDER

Schjelderup, Gerik. Gerhard Schjelderup: En norsk operakomponists liv og virke. Oslo: Gyldendal, 1976 

Berg, Marius. Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker. Avhandling. Oslo: UiO, 2014

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene

• Norsk Komponistforening - Leder (fra 1917 til 1921)