Helge Krog

Helge Krog (født 9. februar 1889 i Kristiania, død 31. juli 1962 i Oslo) var en norsk forfatter og oversetter.

Helge Krog var utdannet økonom, et yrke han aldri praktiserte. Fra 1911 var han teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Dagbladet og Arbeiderbladet. Han kom i denne tiden i kontakt med Gunnar Heiberg og Olaf Bull, som han ble sterkt påvirket av. Han debuterte som dramatiker i 1919.

Informasjon

(Objekt ID 15765)
Objekttype Person
Født 9. feb. 1898 (Død 30. jul. 1962)
Funksjoner Forfatter, Oversetter, Kritiker, Dramatiker
Nasjonalitet Norsk
Kjønn Mann
Adresse Oslo
Nettsted WIKIPEDIA
Les mer

Som dramatiker var Helge Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø.

Rundt 1924 kom Krog med i kretsen rundt Mot Dag, og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død. På 1930-tallet, etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til Det norske Arbeiderparti, ble Krog en del av det lille miljøet rundt det trotskistiske tidsskriftet Oktober. Inspirert av Romas "snakkende statuer", skrev han infame epistler i Dagbladet under pseudonymet Pasquino.

Krog tilbragte store deler av annen verdenskrig i landflyktighet i Sverige. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge.

Han ga i 1944 anonymt ut pamfletten 6-te kolonne, et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av Hjemmefronten, som i følge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske quislingene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at Milorg ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i 1946 inkluderte han også en kritikk av landssvikoppgjøret der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp alt for lett unna.

Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i NATO, og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa Orientering. Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som Aktuell og Fossegrimen. Sistnevnte ga i 1964 ut et spesialnummer om Krog i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag.

Kilde:

Wikipedia, no.wikipedia.org, 04.01.2012, http://no.wikipedia.org/wiki/Helge_Krog

Verk
Tittel Premiere Rolle
Treklang. Små komedier om erotikk 1933, Manus – Forfatter
Blåpapiret 1928, Manus – Forfatter
Underveis 1931, Manus, Drama – Forfatter
Jarlshus 1923, Manus, Drama – Forfatter
Opbrudd 1936, Manus, Drama – Forfatter
Konkylien 1929, Manus – Forfatter
Tankeleken Manus – Forfatter
Det store Vi 1917, Manus – Forfatter
Don Juan 1930, Manus – Forfatter
Paa solsiden 1927, Manus, Lystspill – Forfatter
Oppbrudd 1936, Manus, Drama – Forfatter
Kjærlighetens farce 1919, Manus, Farse – Forfatter
Kom inn 1945, Manus, Enakter – Forfatter
Levande og døde 1945, Manus, Enakter – Forfatter
Hvem vet? Manus – Forfatter
Mine damer og herrer 1919, Manus, Lystspill – Forfatter
Herren i huset 1922, Manus – Forfatter