Sergej Rachmaninov

Sergej Rachmaninov studerte ved konservatoriet i Moskva, hvor han senere ble professor. I perioden 1905–06 var han kapellmester ved den keiserlige opera i St. Petersburg. Han forlot Russland 1917, reiste først til Skandinavia, og bosatte seg 1919 i New York. Allerede i 20-årsalderen ble han verdenskjent med sitt ciss-moll-preludium, og flesteparten av sine komposisjoner skrev han mens han ennå bodde i Russland. Senere ofret han seg mest for konsertvirksomhet. Han ble feiret som en av tidens største klavervirtuoser og var en særlig fremragende Chopin-tolker.

Som komponist var Rachmaninov utpreget senromantiker, ikke minst påvirket av Tsjajkovskij. Men han var også influert av symbolismen og impresjonismen. Hans verker er gjerne preget av melankoli og temperament.

Han skrev fire klaverkonserter (nr. 1 1890–91, nr. 2 1901, nr. 3 1909, nr. 4 1926), hvorav nr. 2 i c-moll er mest spilt, tre symfonier (nr. 1 1895, nr. 2 1906–08, nr. 3 1936, rev. 1938), Symfoniske danser (1940), orkesterfantasier, Rapsodi over et tema av Paganini for klaver og orkester (1934), operaer (bl.a. Francesca da Rimini, 1906), kammermusikk, mange klaverkomposisjoner (bl.a. 15 études-tableaux), Vesper for gutte- og mannsstemmer a capella (1915) og sanger.

Teksten er i sin helhet hentet fra Store norske leksikon.

Kilde: Store norske leksikon, snl.no, 02.05.11, http://snl.no/Sergej_Rachmaninov