Jenny-Marie Johnsen

Jenny-Marie Johnsen forsøker å få fram de maleriske kvalitetene, samtidig som hun ønsker å beholde det fotografiske materialets utgangspunkt og referanse til naturen. Johnsen kretser ofte rundt samme temaet over lengre tid. Ved å undersøke stadig nye perspektiver innenfor et tema ønsker hun å belyse forskjellige aspekter ved motivene.
Johnsen betrakter seg som maler, ikke som fotograf, noe som kommer tydelig til uttrykk i videoen Eclipse 2006 og den tilhørende fotoserien som ble presentert under utstillingen ”In/Between: Localize” i Stamsund (2006). Tittelen henspiller på et naturfenomen, men det vi ser er ikke en gjengivelse av en faktisk solformørkelse. Videoen og fotoserien tar utgangspunkt i et helt abstrakt fenomen frambrakt av selve kameraoptikken. Denne spenningen mellom det referensielle og det non-figurative er en av styrkene ved Johnsens verk. For i like stor grad som Eclipse gir assosiasjoner til solformørkelse og svevende kloder, dreier verket seg om en utforsking av tempo, bevegelse og farger i blandingsøyeblikket. Og på tross av at verket har referanser til den minimalistiske, non-figurative og optisk orienterte delen av modernismen, er hun ikke opptatt av å framstille et autonomt og ikke-referensielt verk. Snarere presenterer hun oss for et lag av assosiasjoner og betydninger. Slik videoen Eclipse blir presentert, i et stort, hvitt kjølelager på Hurtigrutekaia i Stamsund, går den i dialog med omgivelsene. Midt i det store kvadratiske rommet, som har en takhøyde som i en kirke, står fire pilarer som danner et kvadrat. Projeksjonen dekker hele den ene veggen som kan sees mellom to av pilarene. Samspillet mellom verket og arkitekturen inspirerer til en symbolsk tolkning: De sakte, glidende sirklene gir assosiasjoner ikke bare til kloder svevende gjennom universet, men kan også forstås som et symbol på det universelle, – ideenes verden, i motsetning til gulvets, rommets og pilarenes kvadratiske form, som kan tolkes som et symbol for det jordiske, de fire elementer og de fire verdenshjørner. Kunstneren forener med dette ikke bare det evige og det endelige, det universelle og det partikulære, men også makro- og mikrokosmos: Den svevende kloden kan oppfattes som egget i livmoren. Slike assosiasjoner er nærliggende men ikke nødvendige. Johnsen er en kunstner som utforsker fargenes mysterium; hvordan virker de på sinnet og hvilke stemninger skapes. Det er en uendelighet av muligheter – som i eggets lille univers.
Abyssal Plain 2006 (dypvannsslette) har i likhet med flere andre av Jenny-Marie Johnsens prosjekter sitt utgangspunkt i naturen. Det er også et godt eksempel på hvordan kunstneren utforsker et bestemt materiale og hvordan bruken av fotografi og video belyser ulike aspekter ved et motiv. Fotografiene som er utgangspunkt for serien ble tatt da kunstneren fulgte med en forskningsbåt, som drev med kartlegging av norsk kontinentalsokkel, fra Longyearbyen og til 83o nord. Gjennom abstraheringen av motivet får hun fram lysforholdene og tegningene på polhavet. Videoen, som er en animasjon av fotografiene, viser kanskje ennå tydeligere enn fotoserien en av kunstnerens hovedfokus gjennom hennes 25- årige karriere; interessen for betrakterens posisjon og for vektløshet. Ved å dreie horisontlinjen oppnår hun å abstrahere motivet på en slik måte at betrakterens posisjon blir utfordret. Denne flytende, vektløse bevegelsen understrekes av det dvelende tempoet i animasjonen. Betrakteren blir vektløs.
Ser vi på Jenny-Marie Johnsens verk under ett er det ikke til å undres over at kunstneren betrakter seg som maler, ikke som fotograf eller videokunstner, selv om hun verken benytter pensler eller palett. Hun har helt fra de digitale billedbehandlingsprogrammer ble introdusert benyttet dette verktøyet til å utforske ulike maleriske og formale sider ved motivene; som farge, valør, lysforhold, reflekser og landskapets tegninger og mønster. Det er derfor naturlig å plassere henne innenfor en tradisjon fra det romantiske og naturlyriske maleriet, selv om hennes uttrykksform er høyst samtidig.
av Janeke Meyer Utne Kunsthistoriker
Kilde: Jenny Marie Johnsen 2.2.11, http://www.jennymariejohnsen.com/texts/25

1985-92 Det Kongelige Danske Kunstakademi, København
1981-83 Gerlesborgsskolan, Stockholm