Hjalmar Borgstrøm

Hjalmar Borgstrøm skrev en rekke stort anlagte orkesterverker, foruten kammermusikk og sanger. De to operaene Tora på Rimol («Thora paa Rimol») og Fiskeren («Der Fischer») er fra hans lange opphold i Tyskland, og ble ikke brakt til premiere i hans levetid. Borgstrøm hadde også en betydningsfull posisjon som musikkritiker i dagspressen i Kristiania, først i Verdens Gang 1907-1913 og deretter i Aftenposten 1913-1925.

Hjalmar Borgstrøm var sønn av ekspedisjonssekretær Carl Christian Jensen og hans kone Georgine, som var svensk og født Borgström. Han holdt sine første konserter som Hjalmar Jensen, men i 1887 tok han morens etternavn. I signaturen brukte han ö snarere enn ø.

Borgstrøm studerte med Johan Svendsen 1881-1883 og deretter med Ludvig M. Lindemann. Han reiste til Tyskland på stipend i 1887, 23 år gammel, og studerte ved konservatoriet i Leipzig 1887-1889. Borgstrøm ble værende i Tyskland helt til 1903, de siste årene etter alt å dømme i Berlin.

Det første større verket han fikk oppført var kantaten Hvem er du med de tusen navne? hvor teksten er Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Salme III. Kantaten, som er for baryton, kor og orkester, ble uroppført i musikkforeningen Euterpe i Leipzig. Borgström tok kantaten med seg hjem til Kristiania, hvor den fikk en oppførelse 9. mars 1889 på en av Musikforeningens konserter ledet av Iver Holter i Logens store sal. Også på programmet stod en symfoni av Iver Holter, foruten norske sanger fremført av Eva Sars, senere gift med Fridtjof Nansen, med Per Winge ved klaveret.

Høsten 1890 var Borgstrøm igjen hjemme i Kristiania, denne gangen med en symfoni. Den ble uroppført 25. oktober 1890 med Musikforeningen i Cirkusbygningen på Tivoli. Ellers på programmet var verker av Bruch, Beethoven og Svendsen. Høsten 1893 fikk han uroppført ouverturen til Tora på Rimol i Kristiania.

Borgstrøm flyttet hjem til Kristiania i 1903. Han fikk uroppført orkesterverket Hamlet med Musikforeningens Orkester i Turnforeningens festsal 28. november 1903. Samtidig ble også noen romanser fremført. Konserten hadde Beethovens 5. symfoni etter pause. Pianosolist i Hamlet var Amalie Müller. Solist i romansene var tenoren Georg Ritter.

Anledningen var forøvrig Iver Holters konsert nr. 100 som dirigent for Musikforeningen, som han altså markerte med ny musikk av Hjalmar Borgstrøm.

Hjalmar Borgstrøm og Amalie Müller ble gift året etter. De bodde i Bogstadveien 66. De fikk sønnen Carl Hjalmar Borgstrøm (1909-1986), som ble en av Norges ledende språkvitere, blant annet som professor i sammenlignende språkvitenskap ved Universitetet i Oslo 1947-1976.

Sentralt i Borgstrøms produksjon står fem større symfoniske dikt for orkester. De fire første er Hamlet (1903; op. 13; med piano), Jesus i Gethsemane (1904; op. 14), John Gabriel Borkman (1905; op. 15) og Die Nacht der Toten (1905; op. 16), som alle kom til uroppførelse i Musikforeningen i Kristiania.

Ved disse oppførelsene ble Borgstrøm etablert som en ledende norsk komponist. Det femte og siste symfoniske dikt er Tanken (1917; op. 26), et stort anlagt verk i fem deler som varer i om lag 45 minutter. Borgstrøm skrev også en del kammermusikk, blant annet en fiolinsonate opus 19 (1906) og en klaverkvintett opus. 31 (1919).

Etter oppstarten til Filharmonisk Selskaps Orkester (i dag Oslo-Filharmonien) i september 1919 var programkomitéen raskt ute med musikk av Borgstrøm. Konserten for piano og orkester (1910) ble gitt 29. september 1919 med Karl Nissen som solist og Georg Schneevoigt som dirigent.

I tillegg finnes en klaverkonsert (1910), en fiolinkonsert (1914), en symfoni i C-dur Opus. 5 (1890) og en symfoni i d-moll Opus. 24 (1912). 

Borgstrøms musikk stod på Oslo-Filharmoniens programmer frem til 1965. I det drøyt halve århundret som er gått siden har Borgström vært å høre ved bare én anledning; det var da den russiske dirigenten Gennadij Rosjdestvenskij ledet orkester i Tanken 6. og 7. desember 2007.

KILDER:

Arbo, Jens. Hjalmar Borgstrøms biografi, i Musik 1925

Gaukstad, Øystein. Hjalmar Borgstrøm, bibliografi, i Norsk Musikkgransknings årbok 1954-55

Store norske leksikon på nett

Norsk biografisk leksikon på nett

Wikipedia

Nasjonalbibliotekets arkiv 

avisene