Bjørn Alterhaug

Bjørn Alterhaug har igjennom sin beundringeverdige karriere medvirket i tallløse TV-produksjoner, radio sendinger og plateinnspillinger. Bl.a med Chet Baker "My funny valentine/De beste fra Chet Baker" (EMI, 2006), Asmund Bjørken: "Pot's on" (gemini Records, 1993), Thorgeir Stubø "Notice" (Odin Records, 1981), Ivar Antonsen "Double Circle" (Gemini Records- Taurus, 1999), Tore Johansen "Man, woman and child" (Gemini Records, 2000), Lee Konitz/John Pål Inderberg "Live in Oslo" (Ponca Jazz Records, 2007) og Hilde Hefte "On the corner" (Ponca Jazz Records, 2006). Alterhaug er aktuell som fast medlem av Hallgeir Pedersen Trio. Her foreligger utgivelsene "Wistful" (Hot Club Records, 2004) og "Bluero" (Ponca Jazz Records, 2006). Han har ellers medvirket på utgivelser med bl.a New Cool Quartet, Søyr, Warne Marsh, Bjørn Johansen, Egil Kapstad, Bodil Niska og Siri Svale Band.

Med sitt karakteristiske og majestetiske "sound", store harmoniske oversikt samt kreative og direkte spill skaper Bjørn Alterhaug verdighet til enhver konstellasjon han medvirker i. Han regnes som en av norges fremste jazzbassister og kulturpersonligheter.
Bjørn Alterhaug har utgitt over 120 verk, deriblant flere bestillingsverk til EBU (1973-), til Festspillene i Nord-Norge (1989) og Havmanndialoger til Havmanndagene (2005). Herunder både klassisk samtidsmusikk og jazz.
Hans virke startet på gitar som 10-åring, da han spilte opp til dans sammen med sin eldre bror som var bassist. Etterhvert overtok han sin brors bass som 12-åring. På denne tiden hadde NRK kun en radiostasjon og var forpliktet til å sende alle slags typer musikk. Her kunne man lytte til fra Elvis Presley til Alf Prøysen og fra Johann Sebastian Bach til Igor Stravinskij. All denne svært forskjellige musikken lurte seg inn i øregangene til den musikalske guttungen, og han jammet gjerne med.
Alterhaugs første inspirasjonskilde innenfor jazz var gitaristen Wes Montgomery, deretter oppdaget han John Coltrane, Miles Davis og Bill Evans. Bassister som influerte unge Alterhaug var Ray Brown, Erik Amundsen Ron Carter, Scott LaFaro og Niels-Henning Ørsted Pedersen. Han hadde sitt første jazzband under gymnas-tiden på Mo, med bl.a den talentfulle pianisten Ivar Antonsen.
Etter gymnaset flyttet han for å studerte ved Musikkvitenskaplig institutt i Trondheim (1968). Her kom han inn i Trondheims jazzmiljø, der han snart ble sentral ved at han bl.a spilte fast med Asmund Bjørken. Han studerte også med Niels-Henning Ørsted Pedersen for en kortere periode på 70-tallet.
Siden 1974 har han vært timelærer og senere amanuensis og professor ved musikkvitenskap (NTNU), der han fortsatt har instrumentalundervisning på bass, samtidig som han underviser/forsker på emnet improvisasjon, der han internasjonalt regnes som en sentral debatant og bidragsyter til emnet. Alterhaug var sentral i grunnleggingen av Jazzlinja (NTNU).
Moments (1979, Sonor Records 2005) som ga Spellemannprisen i 1979.
A Ballad (tilgnet Per Ivar Alterhaug) med Vigleik Storaas, Trond Kopperud og Tore Brunborg (1986, Ponca Jazz Records 2007).
Constellations (Odin Records, 1991) hadde bidrag fra Arne Johansen, Arve Henriksen, David Gald, Frode Alnæs, Harald Sverdrup, John Pål Inderberg, Karin Krog, Svein Christiansen, Åge Midtgård, Gertrude Stein, John Surman, Nils Petter Molvær, Tore Brunborg, Bobo Stenson, Knut Riisnæs, Egil Kapstad, Frode Thingnæs, Ole J. Hansen, Dan Styffe, Erling Sunnarvik, Kai Hartvigsen, Knut Guettler, Einar F. Saastad, Magnus Volden, Sigmund Lillebjerka, Ørnulf Lillebjerka, Anne Piro, Henning Sommerro og Tore Aune.
Steps towards a dream (Odin Records, 1995).
Songlines (Ponca Jazz Records, 2009). Med egen kvintett.
1975 Buddyprisen og Rana kommunes kulturpris, samt Årets jazzmusiker i Norge.
1980 Spellemannprisen 1979 klassen jazz for albumet Moments
1989 Gammleng-prisen

Kilde: Wikipedia, 19.1.11, http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Alterhaug