Kjøkkenheisen

Stigespillerne oppgir dette om Kjøkkenheisen:

"Alt er merkelig, det største alvor er merkelig; selv tragedie er merkelig. Og jeg tror at det jeg prøver å gjøre i mine stykker er å komme fram til denne gjenkjennbare absurde virkeligheten i hva vi gjør og hvordan vi opptrer og hvordan vi snakker", sa Harold Pinter.

Harold Pinter tok utgangspunkt i det absurde i livet. Han gikk i mot skuepillenes tendens til å gi alt for mye informasjon om bakgrunn og motivasjon til hver rollefigur. Pinter ønsket et mer realistisk teater, og lot derfor handlingen i sine stykker ofte bli absurde, slik virkeligheten ofte er.

I programmet for Kjøkkenheisen da den ble satt opp i London i 1960 skrev Pinter:

"Ønsket om bekreftelse er forståelig, men kan ikke alltid bli oppfylt. Det er ingen skarpe grenser mellom det som er ekte og det som er uekte, heller ikke mellom det som er sant og det som er feil; Saken er ikke nødvendigvis enten sann eller feil, den kan være både sann og feil. Antagelsen om at man kan bekrefte hva som har skjedd og hva som skjer introduserer noen problemer jeg mener er unøyaktige.

En skikkelse på scenen som ikke kan vise til overbevisende argumenter eller informasjon om sin tidligere erfaring, sin nåværende oppførsel eller sine framtidsplaner, som heller ikke kan gi en sammenhengende gjennomgang av sine motiver er like mye verd oppmerksomhet som den som alarmerende nok kan gjøre alle disse tingene. Dess mer akutt erfaringen er, dess mindre artikulert er dens uttrykk."

KILDER:

Stigespillerne, stigespillerne.no, 29.05.2017, http://www.stigespillerne.no/index2.php?innhold=heisen