Cora og friheten

På Nord-Trøndelag Teaters hjemmeside står blant annet dette om Cora og friheten:

"Kan man forene lengselen etter et autentisk liv med behovet for kjærlighet?

I Cora Sandels kjente romantrilogi møter vi unge Alberte som prøver å finne seg selv som menneske og som kunstner, men møtes med stengsler og ufrihet fra omgivelsene. Hun slites mellom rollene som mor, kjæreste, kunstner og kvinne.

Cora Sandels egentlige navn er Sara Fabricius, og hun gjennomgikk et livsløp som på mange punkter sammenfaller med romanfiguren Albertes.

I Cora og friheten møter Cora, Sara og Alberte hverandre i døra. De blir nådeløst stilt til veggs av hverandre og må stå opp for de valgene de har tatt. Spørsmålet om menneskets frihet spenner en stram bue gjennom hele handlingen.

Stykket tar oss med på en intens og spennende reise på tvers av fiksjon og levd liv. Det er nyskrevet dramatikk ført i pennen av forfatteren Jorun Thørring, blant annet kjent for kriminalromanene Glassdukkene, Tarantellen og Mørketid.

Forestillingen er en samproduksjon med Trøndelag Teater og er støttet av Fritt Ord."

KILDER:

Nord-Trøndelag Teater, 01.06.2016, http://www.nordtrondelagteater.no/forestillinger/cora-og-friheten

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 16.02.2016

Lillian Bikset, Cora og friheten er diskusjonsteater om kvinnelivet mellom hverdagskrav og kunstnerkall, Dagbladet 18. april 2016:

"Cora Sandel, Sara Fabricius og Alberte Selmer møtes i Cora og friheten: En forfatter, personen før pseudonymet, og hennes dels selvbiografiske romanfigur. Er de samme person i ulike faser? Cora insisterer på nei. Alberte undres og anklager. Sara blir bindeleddet. Tilskueren kan undres på hvor mye av hennes som finnes i Alberte, og hvor mye av henne Cora har beholdt i seg. (...) Cora og friheten er en teaterforestilling om minnets og fortolkningens upålitelighet. Men mest handler det om kvinnelivet mellom hverdagskrav og kunstnerkall. Om ikke å mestre balansen mellom levd liv med andre mennesker og frihet til å skape for seg selv. Dette er en diskusjon vi kjenner fra Ibsen, så vel som fra Knausgård. Det kildemateriale som er gitt størst plass, er naturligvis likevel romanene om Alberte. Cora og friheten handler om en kvinne som analyserer seg selv, og er samtidig en tekst som analyserer seg selv. Deler av det som blir uttrykt hadde stått seg på å forbli undertekst."

Amund Grimstad, Marionetten Alberte, Klassekampen 19. april 2016:

"Sara (Wenche Strømdahl), Cora (Liv Hege Nylund) og Alberte (Janne Kokkin) går om kvarandre på scena, kommenterer, utdjupar, stiller spørsmål og konfronterer i eit handlingsforløp som går relativt saumlaust fram og attende i tid. Det blir eit interessant metateater når Alberte alt frå starten gjer opprør mot forfattaren som har latt henne gå femten år og vansmekte i Paris. Det er eit godt grep, og ei lovande opning. Samtalane og møta mellom dei tre kvinnene, som kanskje er sine eigne alter ego meir enn tre ulike personar, dreier seg i stor grad om fridomsomgrepet, og i denne samanhengen blir Alberte den mest interessante fordi ho i motsetnad til dei to andre ikkje har fått nokon fri vilje. Stykket utforskar nok også i kor stor grad omstenda ga Cora og Sara særleg fridom, men dette blir meir uforløyst."