Build Me A Mountain!

Build Me A Mountain! som handler om møtet mellom den finske dramatikeren og forretningskvinnen Hella Wuolijoki og den tyske dramatikeren Bertolt Brecht i Marlebäck, Finland i 1940.

Handlingen i Build Me A Mountain! av Verk Produksjoner tar utgangspunkt i følgende hendelser:

Noen få dager etter at Hitler invaderte Danmark og Norge kontaktet Bertolt Brecht Hella Wuolijoki og ba henne om hjelp til å komme til Finland. Planen var å reise videre til USA gjennom Sovjetunionen. Wuolijoki hadde kontakt med Finlands statsminister og fikk overbevist ham om å slippe inn forfatteren av Tolvskillingsoperaen - et stykke han likte godt. Kort tid etter reiste Brecht til Finland sammen med sin kone Helene Weigel, deres to barn, hans sekretær og elskerinne Margarete Steffin, samt elskerinnen Ruth Berlow.

Hella Wuolijoki var på dette tidspunkt allerede en anerkjent forfatter som hadde utgitt et trevdetalls stykker. Hun hadde tidligere støttet de bolsjevikiske revolusjonene og fungerte som vertinne og guide for Brecht og hans følge.

I Marlebäck flyktet de - kanskje i avmakt eller protest - inn i en alternativ virkelighet og skapte en liten menneskeskapt utopi midt i helvetet. Mens Europa brant rundt dem fortalte de hverandre historier, diskuterte verdensfreden, skrev nye skuespill sammen (Herr Puntila og drengen hans Matti og Die Judith von Shimoda) og avsluttet egne stykker. I det Hitler forvandler London til et brennende inferno skriver Brecht i sine memoarer: "Puntila betyr nesten ingenting for meg, krigen betyr alt; om Puntila kan jeg skrive om nær sagt alt, mens om krigen ingenting".

Verk Produksjoner mener at dette spesielle møtet har en historie å fortelle oss om hvordan vi forholder oss til vår egen tid, om våre egne begrensninger og om hvordan vi kan komme oss videre når alle illusjoner er borte. Sammen med forfatteren Daniel Wedel har de rotet rundt i arkiver og funnet frem til dagbøker, brev, bruddstykker av historier og skuespill fra denne produktive perioden.

Build Me A Mountain! er Verks andre forestilling om mennesker som ikke aksepterer realitetene og skaper sin egen. Forestillingen kretser rundt spørsmålene "Hvordan forholde oss til vår egen tid?" og "Hvordan kan vi komme oss videre etter at alle illusjonene er borte?"

Intervju med Fredrik Hannestad kan leses her (tekst kun på svensk).

Støttet av: Norsk kulturråd, Alfred Kordelinin Fonden i Finland, Black Box Teater og Utenriksdepartementet (reisestøtte-scenekunst).

KILDER:

Black Box Teater, blackbox.no, 13.09.2011, http://www.blackbox.no/content/titlePresentation.php?tid=2105 / 21.09.2018, http://www.blackbox.no/tittel/build-me-a-mountain/

VERK PRODUKSJONER, verkproduksjoner.no, 21.09.2018, http://verkproduksjoner.no/build-me-a-mountain/

Tekst: Verk Produksjoner

Nystøyl, Karen Frøsland (25.11.2011). Bertolt Brecht møter Hattifnattene. NRK, nrk.no, 11.01.2012, http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7891888:

"Kompaniet skrur stemningen opp, ritualet starter, scenen fylles av røyk og akkurat litt for høy musikk, og dukkene, plantene, putene og de alterlignende bordene som scenen er full av brukes i det som etter hvert utvikler seg til brutal historiefortelling.
Verk Produksjoner gjør akkurat litt for mye – på den helt riktige måten. Det bygges opp mot klimaks, tas helt ned igjen til en ny begynnelse med lystenning, ro og erkjennelse. Så går de på igjen, mot et nytt klimaks."

Valberg, Anna Helene (25.11.2011). Dekadanse i Europas natt. På Scenekunst, scenekunst.no, 11.01.2012, http://arkiv.scenekunst.no/artikkel_8652.nml:

"Estetikken er på grensen til stygg – ingenting er vakkert her, bortsett fra de levende skuespillerne, når de ikke er pakket inn i kostymer som hijabkledd playboybunny fra det egyptiske dødsriket. Andre er kledd som absurde mummifigurer; Hella (Saila Hyttinen) er selv den fresende og lykkelige Lille My. Flosshatten og den store, hvite saueskinnsfrakken til Anders Mossling minner litt om Mummipappa. (...) I den frie fantasien, basert på en sann historie, følger Verk Produksjoner Brechts formaning om at skuespill aldri må henfalle til naturalisme. Brecht finner at en heller skal skjele til commedia dell'arte. Denne gjøglertradisjonen er eksplisitt og overdreven, men også regelbunden. Verks spillestil er inspirert av det stive kroppsspråket og de store, enkle bevegelsene til utstillingsdukkene de bruker på scenen. "

Stara, Linnea (19.11.2011). Försckräckligt underbar teaterritual i Hofvudstadsbladet, hbl.fi, 11.01.2011, http://hbl.fi/kultur/recension/2011-11-19/forskrackligt-underbar-teaterritual:

"Ganska snart övertygas man ändå om att den norska teatergruppen Verk Produksjoner håller alla byggklossar i sin hand, för med en rasande takt drar gruppen med sig publiken, gengångarna från scenen och Muminmamman upp mot höjderna där man skymtar Berlins teatertak. (...) Men här skymtar också en allvarlig underton och en uppriktig diskussion om konstnärligt skapande och ansvarstagande i en kaotisk värld."