Tittel Filtype Publiseringsdato Last ned
Artikkel av Svein Gundersen om eget kunstneriske arbeid. pdf Last ned

Fela som sang

Fela som sang (2004) av Kulturproduksjoner var en fortelling som hentet sin inspirasjon fra sigøynertradisjoner. Martine Lund Hoel har latt seg utfordre av møtet med en annen kulturs musikk, og spiller balkaninspirerte klanger på hardingfela. Karen Høie arbeidet frem et manus som bygger på gamle sigøynereventyr.

Informasjon

(Objekt ID 1214)
Objekttype Produksjon
Premiere 11. nov. 2004
Produsert av Kulturproduksjoner
Publikum Barn (fra 6 til 13)
Språk Norsk
Emneord Musikkteater, Barneforestilling, Figurteater
Spilleperiode 11. nov. 2004  
Spilletid 45 min

Krav til spillested

Minste scenebredde 7m
Minste scenedybde 7m
Minste takhøyde 4m
Krav til lys medbrakt
Krav til lyd medbrakt
Blending Ja
Opprigg 60 Minutter
Nedrigg 30 Minutter
Publikum 120
Andre I gymsal lager vaktmester til en amfi etter at vi har rigget opp. Publikumsplassering begynner ca 2 m fra scenekanten. Vi lager amfi ved hjelp av gym-matter, benker, stoler, ev også bord. (Om det finnes scene i salen, kan denne noen ganger brukes som bakre del av amfiet.)
Les mer

Samtidig var Fela som sang av Kulturproduksjoner en fortelling om sigøynerne og deres historie, om kunstens og kjærlighetens helbredende kraft i våre liv.

Fela som sang var første del av en konsertteater-trilogi, et arbeid som er resultatet av samarbeidet mellom Kulturproduksjoner og komponisten og musikeren Martine Lund Hoel.

Fela som sang var en fortelling om spillemannen Kalo og fela hans, om Tindir og Baronen - og om barna fra neste generasjon, Raja og Lavuta: "Her i verden var jeg fremmed lengslen er en naken kvist skogen suser sine sanger vandre må jeg, det er visst." (sangtekst fra Fela som sang)

Forestillingen var støttet av Den Kulturelle Skolesekken i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Fond for frilansere. Dessuten av Møre og Romsdal fylkeskommune gjennom deltakelse på produksjonsverkstedet Prøvekluten.

Fela som sang ble bl.a vist på Fritt Fram-festivalen på Hamar, under Unima-Norges jubileumsmarkering i Oslo, på høgskolene i Hedmark og Oslo, Kulturtorgene i Hedmark og Møre og Romsdal, og har turnert i Møre og Romsdal.

KILDER:

Danse- og teatersentrum, danseogteatersentrum.no, 20.12.2010, http://www.danseogteatersentrum.no/sck/members.shtml?lang=nor&sam=&cat=&gen=&cou=&cri=Kulturproduksjoner&aid=95&prid=3&act=prod

Karen Høies privatarkiv. Giver: Karen Høie, 12.02.2015

Kulturproduksjoner, kutlurprod.no, 10.12.2010: http://www.kulturprod.no/index.php/aktuelle/13-fela-som-sang-2004

Medvirkende (12)
Navn Rolle
Karen Høie – Dramatiker
Svein Gundersen (teater) – Regi
Martine Kraft – Komposisjon
Svein Gundersen (teater) – Dramaturg
Svein Gundersen (teater) – Scenografi
Ola Jevnaker – Kostymedesign
Svein Gundersen (teater) – Lysdesign
Helga Meta Høie – Grafisk designer (plakat)
Karen Høie – Skuespiller
Martine Kraft – Musiker
Helga Meta Høie – Dukkemaker
Karen Høie – Produsent
Spilleplan
28. nov. 2004 kl. 15:00 – Wergelandsveien 29 Forestilling
11. nov. 2004Høgskolen i Hedmark Urpremiere
Festivaler (1)
Presseomtale

Skribent ukjent, 27.05.2005, Sandefjords Blad [Sandefjord]:
"De to kunstnerne som fremførte Fela som sang trollbandt publikum med en kreativ og velspilt forestilling. (...) Imponert var mange over den flotte musikken, komponert av 22 år gamle Martine Lund Hoel. (...) Fortelleren og sangeren Karen Høie gikk med stor innlevelse inn i alle rollene."

Geir Vestad, dato ukjent, Hamar Arbeiderblad [Hamar]:
"Martine Lund Hoel og Karen Høie sørger for driv, nerve og varme i konsertforestillingen Fela som sang (...) en forestilling som griper godt tak, først og fremst gjennom musikken, men også gjennom dem tette koblingen mellom musikken og den dramatiske eventyrfortellingen. (...) Karen Høie har hentet fram en rekke kjente eventyrelementer, og smidd dem sammen til en forestilling om kunst i to generasjoner. (...) Som skuespiller baserer hun uttrykket på en kombinasjon av veldig kraft, lydhør åpenhet og mild varme. Som utøver har Martine Lund Hoel et uvanlig, drivende nærvær i uttrykket sitt, samtidig som hun også veksler i rollene - fra det gledesspredende til det demoniske. (...) Som komponist lar hun musikken følge tett utviklingen i eventyret."