Thoralf Klouman

Skuespiller og karikaturtegner. Foreldre: Lege Hans Henrik Gerhard Klouman (1845–92) og Regina Augusta Emilie Uchermann (1850–1934). Gift 20.11.1915 med skuespiller Borghild Johannessen (14.12.1884–14.10.1972), datter av skuespiller Berent (Bernt) Johan Johannessen (1859–1907; se NBL1,bd. 7) og Laura Christine Theodora Elvig (1860–1935). Dattersønn av Vilhelm Kristian Uchermann (1852–1929); fillenevø (kusines sønn) av Karl Kristian Uchermann (1855–1940); svoger til Hauk Aabel(1869–1961).

Som skuespiller og karikaturtegner stod Thoralf Klouman for særpregede visuelle karakteriseringer av så vel sine rolleskikkelser som sine tegneobjekter. Med en talende strek og minimalt med virkemidler representerte Klouman noe nytt innen norsk tegnekunst.

Thoralf Klouman var født i Nordfjord, der faren var distriktslege. Han var bare to år gammel da faren døde, og moren flyttet med barneflokken til Kristiania, der hun arbeidet som assistent i sunnhetskommisjonen.

Klouman debuterte som 18-åring på Fahlstrøms Theaterhøsten 1908 i rollen som musikkdirigent van Vuigt i operetten Jomfru Hook van Holland av Paul Rubens og Auston Hurgon. Etter to sesonger ble han med i det omreisende teaterselskapet Det Nye Teater, som turnerte i en rekke byer. Høsten 1911 ble han ansatt ved den nyetablerte Trondhjems nationale scene. 1916 begynte han ved Centralteatret i Kristiania, hvor han ble til teateret av økonomiske årsaker måtte stenge 1931. Den sommeren opptrådte han på Friluftsteatret i Oslo. 1931–36 var Klouman ved Det Nye Teater, hovedstadens nyetablerte litterære teater. Deretter var han ansatt ved Carl Johan Teatret til han døde 1940.

Tegnekarrieren begynte med at Klouman karakteriserte sine skuespillerkolleger med små tegninger, som ble trykt i hovedstadsavisene. Våren 1914 var han innom tegneklassen ved Kunstakademiet. Fra 1910 til omkring 1930 leverte han tegninger til Tidens Tegn. Fra midten av 1920-årene til han døde tegnet han også for Dagbladet. I 1930-årene ble hans tegninger i tillegg trykt i Aftenposten. Dessuten leverte han tegninger til Oslo Illustrerte og Skala.

Klouman var en allsidig skuespiller som gjorde seg bemerket i en rekke oppsetninger. Han var en dyktig maskeringskunstner og anvendte kroppsspråk for å avsløre og typifisere sine roller. 1925 utførte han f.eks. Jørgen Tesman i Ibsens Hedda Gabler med diskret komikk. Han lot Tesman fremstå som et elskverdig hjemmemenneske med ansiktstrekkene nærmest utvisket av bokstøv. Med finhet og kløkt viste han Gullestad i Ibsens Kjærlighetens komedie som en klok og varsom mann. 1934 spilte Klouman dikteren Savjelov i Tanken av Leonid Andrejev med lidenskapelige, nervøse og selvopptatte trekk. På Friluftsteatret fremstilte han Øistein i Bjørnstjerne Bjørnsons Sigurd Jorsalfar som en mandig, klok, rolig og enkel, men verdig bondekonge. En rekke lystspillfigurer gav han et tørrkomisk preg.

Som karikaturtegner hadde Klouman et skarpt blikk for spesielle eiendommeligheter ved menneskers ytre karaktertrekk. Med stor treffsikkerhet, brodd og humør foreviget og karakteriserte han flere av samtidens menn og kvinner. I stedet for å bruke mange virkemidler stolte han på strekens og prikkens signaleffekt. Hans tegninger er preget av en fast, sikker og ytterst forenklet, men samtidig slående og uttrykksfull strek. Med dette tilførte han norsk tegnekunst et nytt grep og dannet skole. Hans tegninger har høyt visuelt presisjonsnivå og uttrykker sterk energi. Mange av hans teatertegninger artet seg som supplerende visualiserte anmeldelser.

Klouman var representert på utstillingene Internationale Karikaturen i Wien (1927), en kollektivutstilling i Galleri Gauguin i Oslo (1930) og Landsutstillingen i Trondheim (1930). Det ble arrangert minneutstilling over ham i Holst Halvorsens Kunsthandel i Oslo 1942 og i Nasjonalgalleriet 1990.

Klouman illustrerte bøker og utgav flere samlinger av sine karikaturtegninger som Ondskap, Karikaturer, Tidens tegner og Kloumans karikaturer. Han skrev også en barnekomedie, Drømmen til Radioland og dit pepperen gror, som ble oppført på Nationaltheatret 1925.

Thoralf Klouman hadde også noen mindre filmroller i Sangen om Rondane (1925), Du har lovet meg en kone (1935) og To levende og en død (1937). Han laget tre små filmer som viste ham selv i arbeid som karikaturtegner 1914, og 1917 produserte han tegnefilmen Admiral Paladsom den amerikanske presidenten Wilson.

Verker

KARIKATURSAMLINGER

• Ondskap, 1912
• Karikaturer, 1917
• Tidens tegner. 64 karikaturer, 1922
• Kloumans karikaturer. 30 tegninger, 1925

ANNET

• Karikaturtegneren i arbeid, 3 filmer, 1914
• Admiral Palads, film, 1917
• Drømmen til Radioland og dit pepperen gror, barnekomedie, oppført 1925
• Tegninger i NG, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen

Kilder og litteratur

• P. Gjesdahl: biografi i NBL1,bd. 7, 1936
• G. Larsen: “Thoralf Klouman”, i Ku&K,1940, s. 193–202
• S. Hagemann: biografi i NKL,bd. 2, 1983
• S. Helliesen (red.): Thoralf Klouman,utstillingskatalog NG, 1990
• diverse intervjuer og artikler i aviser og tidsskrifter

KILDER:

Berg, Thoralf. (2009, 13. februar). Thoralf Klouman. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 7. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Thoralf_Klouman

Wikipedia, no.wikipedia.org, 24.04.2012, http://no.wikipedia.org/wiki/Thoralf_Klouman