Gamle Rådhus, Oslo

Etablert1641

Om Gamle Rådhus, Oslo

Gamle rådhus i Oslo var Christianias første rådhus fra 1641. Bygningen, som ligger på Christiania torv, er en av de eldste i byen, og huser nå Oslo Museum avdeling Gamle Rådhus og et serveringssted.

Gamle Rådhus i Oslo huset tidligere Teatermuseet.

Les mer

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Mer om Gamle Rådhus, Oslo

Bygningen

Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt saltak. Den har blitt endret flere ganger. På 1700-tallet ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk valmtak. Dermed forsvant de opprinnelige renessansegavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på 1900-tallet. Det ble oppført en sidefløy i 1850-åra.

I 1996 ble huset skadet av brann, og måtte restaureres.

Oslo kommune eier bygningen.

Historie

Fra oppføringen i 1641 til 1733 var bygningen Christianias rådhus. Byggingen ble ledet av rådmann Lauritz Hansen. Kong Christian IV ga tusen riksdaler som bidrag til byggearbeidet. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på Akershus festning. Det var også en administrasjon bestående av en byskriver og en byfogd, samt betjenter for begge. Etterhvert kom det til et utvalg av takserborgere, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den 21. desember, Thomasmesse, hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på.

Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra 1665 tittelen president, og man reduserte antall rådmenn til seks. I 1685 ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I 1730 kom den første faste borgerrepresentasjonen, tolv eligerte menn, som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt.

Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter bybrannen i 1686 ble det holdt gudstjenester der fordi Hellig Trefoldighets kirke ble revet. Det var også skjenkestue i kjelleren en periode.

Da rådhuset ble flyttet til Garmanngården i Rådhusgata 7 ble bygningen solgt til private. Kjøperen var enka etter genral Patroclus Rømeling. Bygningen var da i dårlig stand, men hun fikk den satt i stand. I 1785 ble den solgt videre til frimurerlosjen St. Olai, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom 1800-tallet. Fra 1815 til 1846 holdt Høyesterett til i bygningen.

En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i 1856. Eieren av bygningen og restauranten var Matheus Helseth. På den tiden brukte Den tekniske Forening gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i 1891, og deres innredning er bevart i andre etasje. I 1926 flyttet restauranten inn i hovedbygningen.

I 1940 tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der.

I 1980 flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i 1998 egen inngang fra Christiania Torv.

Restaurant Det Gamle Raadhus ble åpnet 1. mars1983. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt.

Kilde:

lokalhistoriewiki.no, 16.10.2012, http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gamle_r%C3%A5dhus_%28Oslo%29