Peer Gynt (1978)

Inngår i produksjon "Peer Gynt" (1978), Riksteatret og Tandarica Teater.

I 1978 markerte Riksteatret 150-årsfeiringen av Henriks Ibsens fødselsår  (1828) med produksjonen Peer Gynt, framført med teaterfigurer, masker og skuespillere. Sceneversjon og regi var ved Margareta Niculescu og scenografi og figurdesign ved Elisabeta (Ella) Conovici. Produksjonen hadde premiere på Lillehammer 1. november 1978. Målgruppen var ungdom og voksne.

Denne produksjonen var et samarbeid mellom Riksteatret og Tandarica Teatret i Bucuresti, Romania. 

Informasjon

(Objekt ID 96995)
Objekttype Teaterfigur
Produksjonsdato 1. nov. 1978
Kategori Humanett
Størrelse Menneskestørrelse ca. 160 cm.
Lisens

Riksteatret.

Copyright. 

Teaterfigur

Teaterfigurer, bedre kjent som teaterdukker, har spilt på norske scener i generasjoner, til stor glede for publikum i alle aldersgrupper.

Gå til Teaterfigur

Les mer

Liv H. Røed i Verdens Gang skrev blant annet dette, i sin anmeldelse 2. november 1978:

"En malerisk fest for øyet og en sann svir for øret. Skulle man tro at dukketeater bare er for barn, får man fluksens tro om igjen. Dette er teater for hele familien. (...) Og la oss med det samme drysse utallinge blomster over de to, (Toril Gording og Noralf Teigen - red. tilføyelse) for her var det en stemmeferdighet og en innlevelse i stoffet og typene som ganske enkelt virket perfekt. (...). Justin Grad er ny på våre breddegrader, men har årelang dukketeaterekspertise bak seg. Han gjorde Peer forunderlig virkelig for våre øyne, og det er imponerende å legge merke til hvor 'samspilt' dukke og stemme var, når man tenker på at Grad måtte spille mot et fremmed språk."  

I programmet til Peer Gynt får Justin Grad spørsmål om han noen gang har arbeidet med en lignende forestilling. "Aldri. Det er overhodet første gang jeg er borti noe som kan minne om Peer Gynt." 

Av foto ser vi Peer Gynt fra flere dramatiske scener, men han er også avbildet på et gruppefoto sammen med de medvirkende i produksjonen. På et foto ser vi figur-/skuespiller Justin Grad med en hanskefigur. 

Vi viser til de andre teaterfigurene som er registrert fra produksjonen Peer Gynt. Disse er Mor Åse, Den grønnkledde, Troll med tre hoder og Knappestøperen.  

KILDER:

Mona Wiigs private arkiv.

Riksteatrets arkiv og program fra produksjonen.

Anmeldelse i Arbeiderbladet 4. november 1978.

Anmeldelse i Verdens Gang 2. november 1978.

Giver: Riksteatret. Mona Wiig.

Transportert 11.11.2019.

Materialtyper

Hodet til Peer var formet i isopor og forsterket med papir og lim. Ansiktet var temmelig flatt, kun øynene var marakante (de var konkave), ellers var karaktertrekkene markert med streker. Grunnfargen på ansiktet var lys. Håret var av kraftig hamp el. stivt garn med islett av gult. 

Peers drakt var av strie, beige i fargen og den rakk ham til midt på leggen. Den hadde et bredt skinnparti festet rundt livet som markerte skille mellom over- og underdrakt. Teaterfigurens hode var festet på figurspillerens hode og resten av spillerens kropp var inne i drakten til teaterfiguren. Tekstilen var løst vevet slik at det var mulig både å puste og å se igjennom den. Skuespillerens armer var Peers armer og på hendene hadde han hansker. Under drakten hadde figurspilleren enkle busker av strie.

Konstruksjon/teknikk

Peer Gynt som teaterfigur var en humanett, en konstruksjon hvor spilleren trer et kostyme eller en drakt over seg (el. kler på seg). Skuespiller Justin Grad, som spilte Peer Gynt, hadde teaterfigurens hode festet på sitt eget hode. Denne konstruksjonen førte til at figuren fikk en lang og uforholdsmessig tykk hals i forhold til resten av kroppen. Grad kunne orientere seg på scenen igjennom striestoffet som drakten var sydd av. Han kunne bruke hele kroppen sin med armer og bein til å gestalte teaterfiguren Peer. 

Alle teaterfigurene/maskene og scenografien til Peer Gynt ble produsert i verkstedene til Tandarica-teatret i Bucuresti (Romania).

Annen info

Bengt Calmeyer i Arbeiderbladet skrev blant annet følgende i sin anmeldelse, publisert 4. november 1978:

"Det vil for flere enn meg bli en merkelig oppdagelse. Mer enn det. En vil se at i denne Peer-oppsetningen er det deler av Ibsens dramatiske dikt som får et sterkere uttrykk enn når vanlig teaterform brukes. Det ligger sannsynligvis i det helt selvfølgelige at ved dukkespill opphører straks ethvert krav til naturalisme. Som Max Frisch sier: Dukketeatret kan ikke et øyeblikk forveksles med virkeligheten."

Tilknyttet (4)
Elisabeta Georgeta Conovici (person) – Designer, Scenograf
Riksteatret (organisasjon) – Opphavsperson
Teatrul Tandarica (organisasjon) – Opphavsperson
Peer Gynt (produksjon) – Humanett