Onde Eventyr

Onde Eventyr var et internt forskningsprosjekt der Teater NOR ønsket å prøve ut i praksis forskjellige elementer de lenge hadde diskutert.

Teater NOR ønsket å gi Ragnhild Lie frie hender og å arbeide delvis på hennes premisser. Hun ble bedt om å lage en skulptur, eller et objekt, som Teater NOR skulle forholde seg til og arbeide med. Dette objektet skulle komme utelukkende fra henne som et første innspill i scenerommet, en premiss som skulle legge muligheter og begrensninger for resten av skapelsesprosessen.

Hun lagde en stor gulhvit latexhinne som ble hengt opp midt i rommet. Teater NORs oppgave var å skape med utgangspunkt i dette objektet. Dette ble en ny erfaring for skuespillerne, da deres arbeid i rommet alltid tidligere hadde ligget til grunn for hvordan rommet ble skapt.

Teater NOR brukte latexhinnen til å dele rommet i to, de kledde seg i den, skapte skygger på den ved belysning bakfra og projeserte video. De opplevde at den store hvite hinna hadde en voldsom makt i rommet, og at mange av skuespillernes spontane forslag rett og slett ikke fungerte sammen med den. Det ble en slags kamp mellom to utrykksformer, som etter hvert utviklet seg til et likeverdig møte, for til slutt å ta form som en forent helhet.

Dette møtet mellom to utrykksformer og Teater NORs læreprosess i tilknytning til dette, var hovedpoenget med med å lage Onde Eventyr. Dette arbeidet ble aldri utviklet til ferdig forestilling, og ble kun vist en gang som arbeidsdemonstrasjon for et lokalt publikum. Likevel var det en svært nyttig prosess, og de har tatt med seg mange fragmenter av dette arbeidet inn i deres senere arbeid.

Sitat fra Friedrich Nietzsche: "Sannhetsviljen vil ennå forføre oss til mangt et vågestykke. Hvilke spørsmål har ikke dene sannhetsviljen allerede forelagt oss? Hvilke forundelige, vanskelige og problematiske spørsmål. Det er allerede en lang historie og likevel virker det som det hele akkurat har begynt? Er det merkverdig om vi endelig engang blir mistroiske, mister tålmodigheten, snur oss nysgjerrig og ser tilbake? Hvem er det egentlig som nå stiller oss spørsmål? Hva i oss er det egentlig som ønsker seg sannhet? Faktisk har vi stanset lenge ovenfor spørsmålet etter årsaken til denne viljen...inntil vi tilslutt stod fullstendig stille ovenfor et enda grundigere spørsmål. Vi spurte etter verdien av denne viljen. Sett at vi ønsker oss sannhet. Hvorfor ikke heller usannhet? Og uvisshet? Ja selv uvitenhet? Problemet om sannhetens verdi trådde frem for oss eller var det vi som trådde frem for dette problemet? Hvem av oss var her Ødipus? Hvem var Sfinksen? Det virker som et stevnemøte mellom spørsmål og spørsmålstegn. … Tør dere feste blikket på dette? For det er en risiko knyttet til dette spørsmålet … kanskje kan man ikke utsette seg for en større risiko."

KILDER:

E-post fra Thorbjørn Gabrielsen, 10.11.2010

Teater NOR, teaternor.com, 17.03.2020, http://teaternor.com/TN/default.asp?cmd=100&FID=17