Faren satt på første benk og moren satt på annen og Knoll og Tott på galleri og lo som bare faen

Faren satt på første benk og moren satt på annen og Knoll og Tott på galleri og lo som bare faen (1975) var en teaterproduksjon av Perleporten Teatergruppe. Produksjonen ble urfremførtHenie Onstad Kunstsenter. Dette var Perleportens første produksjon, og de turnerte med den i to år.

I 1977 ble også i laget en ny versjon av produksjonen hvor Karl Hoff og Birgit Christensen var skuespillere (Catrine Telle hadde da sluttet i Perleporten Teatergruppe).

Informasjon

(Objekt ID 8866)
Objekttype Produksjon
Premiere 9. okt. 1975
Produsert av Perleporten Teatergruppe
Publikum Voksne, Ungdom
Språk Norsk
Emneord Teater, Politisk teater
Spilleperiode 9. okt. 1975  —  25. mar. 1976
Les mer

Faren satt på første benk og moren satt på annen og Knoll og Tott på galleri og lo som bare faen (1975) av Perleporten Teatergruppe handlet ifølge gruppa om å danne seg sine egne meninger og å tenke uavhengig av andre menneskers syn.

I et intervju, skrevet av journalist Arild Abrahamsen i Telemark Arbeiderblad (18.02.1977) - under én av Perleportens mange Knoll & Tott-turneer i Norge, sa Karl Hoff eller Birgit Christensen bl.a. dette:

"Det viktigste med dette stykket er å forsøke å få unge mennesker til å begynne å tenke selv og velge selv, uavhengig av hva som er blitt dyttet på dem av foreldre og samfunn. Når en skal forsøke å formulere det i et intervju låter det skrekkelig firkanta, men det får ikke hjelpe. Vi forsøker å si noe om hvordan selvtilliten og evnen til å tenke selv blir stanset. Om hvordan man mister kjærlighetsevnen. Stykket er en slags dialog mellom konservative holdninger til moral og kjønnsroller og dét vi prøver å sette opp som våre egne meninger."

KILDE:

Perleporten Teatergruppes arkiv. Giver: Karl Hoff, 10.05.2009

Medvirkende (9)
Navn Rolle
Birgit Christensen – Manus
Karl Hoff – Manus
Catrine Telle – Manus
Stine Eriksen – Instruksjon (De siste ukene av prøvetiden.)
Inge Aas – Scenografi (og plakat)
Birgit Christensen – Skuespiller
Karl Hoff – Skuespiller
Catrine Telle – Skuespiller
Svein Tindberg – Stemme
Spilleplan
1977 Nypremiere
25. mar. 1976Munchmuseet Forestilling
12. okt. 1975Henie Onstad Kunstsenter, Henie Onstad Kunstsenter Forestilling
10. okt. 1975Henie Onstad Kunstsenter, Henie Onstad Kunstsenter Forestilling
9. okt. 1975Henie Onstad Kunstsenter, Henie Onstad Kunstsenter Urpremiere
Presseomtale

Erik Pierstorff, 23.01.1976, Dagbladet [Oslo]:
"Et høydepunkt i denne scenelek ble for mange av oss parodien på sånt barneteater som forstår seg på barna og taler like til dem: Teatergruppa 'Kinkliane Koff' fra Horten var et nydelig bruk av det gamle grep 'Spillet-inne-i-spillet'. Men fremfor alt funksjonerte forestillingen som helhet frem til den nesten tilfeldig hen-hviskende sluttakkord, som fikk kraft fra hele det spill som var gått foran."

Viggo, Gateavisa, Nr. 4-1975 [Oslo]:
"Stykket er politisk teater på sitt beste. Det skildrer kjernefamiliens undertrykkende sirkel på en måte som tar i bruk alle teaterformens kommunikasjonsmuligheter. Tema blir behandla uten den intellektualiseringa som preger de fleste politiske onanister på venstresida. Og i motsetning til å gi folk ferdiglaga løsninger, ender Perleportens teaterorgasme i følgende konklusjon: Tenk sjøl! Bedre kan det ikke sies. Se sjøl..."

Tone B. Jamholt, 25.03.1976, Arbeiderbladet [Oslo]:
"Oslo kommune inviterte meg og mange andre til å se stykket i Munchmuseet en gang i vinter. Det var Bydelsutvalgenes Fellessekretariat som hadde fått nyss om at dette stykket måtte vises fram, og som sørget for at vi fikk denne opplevelsen. Jeg tror det var enstemmighet blant alle de folkevalgte bydelsutvalgfolk som var tilstede, at dette var godt. For Perleporten må det da være en bittersøt pille at de nå ikke støttes. For stykket var rystende godt. Sjelden har jeg opplevd noe som til de grader har truffet meg hjemme. En selv - i oppdragerrollen - ble utlevert på scenen, men uten at man følte at nå blir jeg trampet på. Dette var nemlig ikke propaganda, men teater. Nyanser og menneskelig romslighet var det plass til. Vi fikk "Gud, fedreland og kjernefamilie" servert på ett brett. Bare ved å ta teateret som uttrykksform alvorlig kan man få til et slikt stykke. Perleporten regner med at de har nådd om lag 3000 mennesker, og de har sikkert nådd mennesker som ikke så lett trekkes til teatersalongene."