Animal Magnetism 1

Premiere25. feb 2009
Produsert avNartmanstiftelsen
CoprodusenterBlack Box Teater
MålgruppeVoksne
SpråkVolapük
UttrykksformerDans, Samtidsdans, Musikk, Tragikomedie, Performance, Danseteater, Tverrkunstnerisk
Spilleperiode25. feb 2009  
NettstedAnimal Magnetism 1 (2009) Henriette Pedersen

Om Animal Magnetism 1

Animal Magnetism 1 (2009) var en danseproduksjon av Henriette Pedersen. Animal Magnetism 1 var den første av tre produksjoner i Henriette Pedersens trilogi om hysteri, kalt Animal Magnetism. Mens de to neste produksjonene tok for seg henholdsvis den såkalte dyrekvinnen og menns hysteri, tok Animal Magnetism 1 for seg hysteriet slik det ble fremstilt av blant andre Nartmansøstrene på Hospital Salpêtriére mot slutten av 1800-tallet.

Les mer

Medvirkende

Vis mindre

Vis alle

Spilleplan

Vis mindre

Vis alle

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Presseomtale

Høyland, Elin (03.07.09). Barnevenleg spasmetease i galleriet. Kunstkritikk, kunstkritikk.no, 28.10.2010, http://www.kunstkritikk.no/kritikk/barnevenleg-spasmetease-i-galleriet/:
"Som førestilling har formgrepet for så vidt sine sårbarhetspunkt i at dei tre aktørane er overlatt til sine eigne improvisasjonsrekker, i eit rom kor publikum er svært nært innpå men ikkje inter-agerande som anna enn (nysjerrige/støta/ignorante/tolerante?) veggprydar. Det ligg eit drag av noko klamt, nærast pinlig i lufta medan dei desperate, sminka til det sjukelege og styggvakre, hysterikarane veksler mellom å lukke seg inn i sine eigne utbrot og å henvende seg til nokon av oss langs veggen eller vindusruta. [...] Pedersen for sin del, kan iallefall trygt satse vidare på intim-versjonar av sine påfølgjande kapittel i Animal Magnetism- trilogien, og ikkje minst samarbeidet med kostymemakar Ellinor Ström og komponist Lars Petter Hagen."

Mer om Animal Magnetism 1

I Animal Magnetism 1 tok Henriette Pedersen utgangspunkt i hysteri slik det framsto mot slutten av 1800-tallet, blant annet i Freud sine arbeider. I Paris ble hysteriske kvinner innlagt på asylet Salpêtriére, hvor legen Jean Martin Charcot arbeidet. Charcot brukte pasientene som objekter for sine studier i hysteridiagnosen, hvilket i praksis innebar blant annet framvisning av hysteri til mannlige tilskuere hver torsdag. Både Ibsen, Bjørnson og Strindberg skal ha vært tilskuere til disse visningene og skal ha latt seg inspirere av det de fikk se.

Begrepet animal magnetism henviser til én av mange måter å kurere hysteri. Andre anbefalte tiltak var lange turer i skogen, lange bad, intim fysisk kontakt, bayersk øl, hasj, opium, morfin, tungetale, arsenikk, elektrosjokk og operasjoner, ofte utført på kjønnsorganene.

i følge Store norske leksikon er hysteri et "eldre medisinsk begrep som ble brukt for å beskrive dramatiske atferdsmessige reaksjoner eller kroppsplager, ofte forbundet med sterke, synlige og tilsynelatende ukontrollerbare følelser («hysterisk»)." Lidelsen finnes beskrevet på papyrus så tidlig som i 1900 f. Kr, og ble i antikken ment å være en lidelse som bare rammet kvinner. Ordet hysteri stammer fra det greske hysteria (livmor) og henger sammen med at man opprinnelig trodde at sykdommen kunne knyttes til nettopp forstyrrelser i livmoren. Hysteri som diagnose ble avskaffet i 1926 og erstattet med diagnoser som dissosiative lidelser og dramatiserende personlighetsforstyrrelse.

I Animal Magnetism 2 (2009) søker Henriette Pederesen å vise fram lidenskapen, aggresjonen og seksualiteten til hysterikerne. Forestillingen kretser derfor omkring det Pedersen kaller dyrekvinnen (the animal woman), den kvinnen mannen er redd for, den farlige, erotiserte kvinnekroppen som er ute av kontroll og som har forlatt sitt intellekt til fordel for kroppens lyster. Denne typen kvinne er fritatt fra den romantiske idéen om kjærlighet og seksualitet og distanserer seg på denne måten fra sin opprinnelige rolle som offer på en måte som gjør at hun kan møte sine omgivelser på en trygg og selvsikker måte.

I Animal Magnetism 3, hvor mannens hysteri er tema, undersøker Henriette Pedersen hvordan mannsrollen slik den etterhvert framstår i 2010 faller inn i beskrivelsen av mannlig hysteri. Utgangspunktet for denne forestillingen er blant annet Sigmund Freuds beskrivelse av en pasient han kalte Ulvemannen. Om Ulvemannen skriver Pedersen i Black Box Teaters program:

"Ulvemannen er en av Freuds mest berømte pasienter og kanskje verdens best kjente mannlige hysteriker. Som liten gutt viste Ulvemannen fram tissemannen til flere kvinnelige slektninger som tok det ille opp, truet han med kniv og straffet ham med massiv religionsundervisning. I tillegg hadde han en drøm der flere hvite ulver befant seg i et nøttetre og en av dem mistet halen. Freud konstaterte kastraksjonsangst hos pasienten og konstruerte en «urscene» slik at hans teorier skulle stemme. Freuds teori var at Ulvemannen som guttunge hadde sett foreldrene kopulere som hunder en varm sommerdag. Bare denne samleiestillingen kunne forklare Ulvemannens senere symptomer."

Henriette Pedersen er utdannet koreograf og jobber med stedsspesifikk og performance-orientert kunst. Hennes arbeider spenner mellom performance-kunst, falske vernissasjer og dans- og teaterrelaterte forestillinger. I arbeidet med Animal Magnetism-trilogien kombinerer hun disse ulike arbeidsmetodene ved å skape en helaftens forestilling som etterpå transformeres til mer stedsspesifikke og performance-relaterte forestillinger.

Animal Magnetism ble støttet av Norsk Kulturråd, Det Norske Komponistfond og Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).

KILDER:

Black Box Teater Oslo, http://www.blackbox.no/, 07.10.2010, http://www.blackbox.no/katalog/pdf/Katalog_Host_2010.pdf

henriettepedersen, http://henriettepedersen.no, 07.10.2010, http://henriettepedersen.no/ny/

Høstprogrammet 2010, Teaterhuset Avant Garden.

Store norske leksikon, http://snl.no/, 07.10.2010, http://snl.no/hysteri

Vårprogrammet 2009, Teaterhuset Avant Garden.