Ørets teater

Om Ørets teater

Ørets teater; i denne konserten med KringkastingsorkesteretDet Åpne Teater under Ultima og Samtidsfestivalen 2007, ville orkesteret tilrettelegge et ørets teater via fire verk av fire ulike komponister.

Hva skjer om vi gjør noen små endringer i det vante forholdet vi har til et orkester? Skjer det noe med vår lytting, kan vi få en ny inngang til "lyttingens mysterium" gjennom andre musikalske iscenesettelser?

Les mer

Medvirkende

Øvrige medvirkende

Kringkastingsorkestret

Spilleplan

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

    Mer om Ørets teater

    Ørets teater av og med Kringkastingsorkesteret (KORK): Musikken har ingen bilder, den har ikke ord eller språk. Den er abstrakt og den har sin vei inn til oss via øret. På tross av dette blir vanligvis musikken presentert like mye som noe visuelt eller tekstlig. Vi legger til oss vaner om å forvente at musikken ikke bare skal oppleves gjennom øret, men like mye gjennom øyet. Men musikken er ikke bilde og den er ikke tekst, den er noe annet. På en konsert med et orkester skal vi kunne oppleve dette "noe annet", men også her går vi inn i vaner hvor andre sanser blir like mye bestemmende for opplevelsen som øret. Orkesterets oppstilling, de rituelle bevegelsen inn og ut av podiet, den obligatoriske applausen etter hvert verk, de mørke klærne. Alle kostymer orkesteret omgir seg med gjør at vi som publikum går inn i vaner, også i vår lytting.

    Sentralt i Ørets teater med Kringkastingsorkesteret stod den italienske komponisten Luigi Nonos verk No hay caminos hay que caminar (Pilgrim, det finnes ingen annen vei enn reisen selv). Nono var intenst opptatt av at den opplevelsen vi får gjennom å  lytte er noe eget og kvalitativt annerledes enn annen sansning. Hans ønske om å overskride dogmer og vante holdninger for å kunne utforske "det lyttende som aktiv akt" stod som overskrift over denne fremføringen.

    Program for Ørets teater med Kringkastingsorkesteret:
    Henrik Hellstenius: Like objects in a dark room (2007)
    Claude Vivier: Lonely Child (1980)
    Salvatore Sciarrino: Autoritratto nella notte (1982)
    Luigi Nono: No hay caminos hay que caminar....Andrej Tarkovskij (1987)

    Kilde: Det Åpne Teater, detapneteater.no, 27.10.2010, http://www.detapneteater.no/pub/daat/forestillinger/?aid=427&cid=17&sac=all&viewall=1#daat