Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse

Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse av Søstrene Andrews tar for seg 80- og 90-tallet og især Søstrene Andrews ungdomshelter, tidenes bestselgende kvinnelige rap-gruppe, Salt'n'Pepa.

Søstrene Andrews er en teatergruppe bestående av de to auteurene og scenekunstnerne Maria Dommersnes Ramvi og Hildur Kristinnsdottir. Forestillingen er gruppens andre produksjon. Den første, Søstrene Andrews: Faen, verden brenner, var eksamensarbeidet til Ramvi og Kristinnsdottir ved Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold.

I forestillingen Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse møter publikum de kvinnelige rapperne Salt og Pepper som, samtidig som de underholder med rap, dans, klesskrift, klatring og mer forteller om hvordan det er å være kvinnelig underholdningsartist idag. I denne svært raske forestillingen blir Salt, den hvithudete, alvorlige, innesluttede og den som vil redde verden, og hennes motsats, den mørke Pepper, som er utadvendt og klar for å underholde, satt opp mot hverandre og utnyttet av bakmenn.

I Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse blir de dessuten stadig avbrutt og korrigert av Nina Eileen Sponnich i rollen som sjimpanseforsker Jane Goodall. Goodall sitter på et nivå over scenen og observerer det hele. Også den kjente norske feministen Berit Ås er med i forestillingen gjennom storskjerm, hovedsakelig som kilde til feministiske utsagn.

I programmet til Black Box Teater ble Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse presentert slik:

"Rapperne Salt-Maria, Pepper-Hildur og Jester-Spinderella møter sosialpsykolog Berit Ås og Dr. Jane Goodall for å utforske ideer, synge, breake og finne mening og sammenheng i en jungel av politisk korrekthet, likegyldighet, egoisme og avhengighet."

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd, Spenn.no, Fond for utøvende kunstnere og Seanse - senter for kunstproduksjon.

KILDER:

Scenekunst, http://www2.scenekunst.no/forside.nml?category=, 1910.2010, http://www2.scenekunst.no/artikkel_6546.nml

Maja Løvland,24.11.2009, Kvinnen er undertrykt og verden går under. Love., Scenekunst, scenekunst.no, 19.20, 2010, http://www2.scenekunst.no/artikkel_6546.nml:
"Historien er i grunn ganske enkel: Kvinnen er undertrykt og verden går under. Love. Men måten den fortelles på er vel fragmentert og litt overlesset, synes jeg. Rommet er fullt av bildekk, taustigene henger ned fra taket som jentene kan klatre i som aper. Her er ghettomur på den ene kortsiden og sølvglinsende discovegg på den andre. Jentene blander inn klassiske ballettrinn i hiphopen, tåspisssko i rap-outfit. De legger frem faktasetninger mens de høylytt hulker. Rapmusikken, grafikken, dansinga og de scenografiske, visuelle tegnene i forestillingen må man selv ordne til en helhet. Det er som om delene i historien ikke helt passer sammen, at historien virker litt konstruert. Men det er også mye fint."