Animal Magnetism 2

Premiere10. des 2009
Produsert avNartmanstiftelsen
CoprodusenterGalleri Maria Veie, Black Box Teater
I samarbeid medTrøndelag Senter for Samtidskunst
MålgruppeVoksne
UttrykksformerDans, Burlesque, Samtidsdans, Tverrkunstnerisk
Spilleperiode10. des 2009  
Spilletid30 minutter
Nettstedhenriette pedersen, Animail Magnetism 2 (2009)

Om Animal Magnetism 2

Animal Magnetism 2 (2009) var en danseproduksjon av Henriette Pedersen.  I Animal Magnetism 2 dyrkes lidenskapen, aggresjonen og seksualiteten til hysterikeren.

Koreograf var Henriette Pedersen.

Les mer

Spilleplan

Vis mindre

Vis alle

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Mer om Animal Magnetism 2

Henriette Pedersens forestillingstrilogi Animal Magnetism har kommet til del to. I første del besøkte hun hysteriets gullalder (1880–1915) og tre hysterikere fra et mentalhospital. Forestillingen tok for seg hysteriet i sin rene form, og et stort spekter av symptomer, diagnoser og væremåter ble stilt ut. I Animal Magnetism 2 er tiden kommet for et dypdykk i en annen av hysteriets faser: Den farlige kvinnen. Pedersen har igjen beveget seg i tid, men denne gangen nærmere vår egen.

Henriette Pedersen er utdannet koreograf og jobber med stedsspesifikk og performance-orientert kunst. Hennes arbeider spenner mellom performance-kunst, falske vernissasjer og dans- og teaterrelaterte forestillinger. I arbeidet med Animal Magnetism-trilogien kombinerer hun disse ulike arbeidsmetodene ved å skape en helaftens forestilling som etterpå transformeres til mer stedsspesifikke og performance-relaterte forestillinger.

Animal Magnetism 2 er et interaktivt verk som skapes i møtet med det gitte rommet, publikum og selve øyeblikket.

I følge Store norske leksikon er hysteri et "eldre medisinsk begrep som ble brukt for å beskrive dramatiske atferdsmessige reaksjoner eller kroppsplager, ofte forbundet med sterke, synlige og tilsynelatende ukontrollerbare følelser («hysterisk»)." Lidelsen finnes beskrevet på papyrus så tidlig som i 1900 f. Kr, og ble i antikken ment å være en lidelse som bare rammet kvinner. Ordet hysteri stammer fra det greske hysteria (livmor) og henger sammen med at man opprinnelig trodde at sykdommen kunne knyttes til nettopp forstyrrelser i livmoren. Hysteri som diagnose ble avskaffet i 1926 og erstattet med diagnoser som dissosiative lidelser og dramatiserende personlighetsforstyrrelse.

I Animal Magnetism 1 (2008) tok Henriette Pedersen utgangspunkt i hysteri slik det framsto mot slutten av 1800-tallet, blant annet i Freud sine arbeider. I Paris ble hysteriske kvinner innlagt på asylet Salpêtrière, hvor legen Jean Martin Charcot arbeidet. Charcot brukte pasientene som objekter for sine studier i hysteridiagnosen, hvilket i praksis innebar blant annet framvisning av hysteri til mannlige tilskuere hver torsdag. Både Ibsen, Bjørnson og Strindberg skal ha vært tilskuere til disse visningene og skal ha latt seg inspirere av det de fikk se.

Begrepet animal magnetism henviser til én av mange måter å kurere hysteri. Andre anbefalte tiltak var lange turer i skogen, lange bad, intim fysisk kontakt, bayersk øl, hasj, opium, morfin, tungetale, arsenikk, elektrosjokk og operasjoner, ofte utført på kjønnsorganene.

I Animal Magnetism 2 (2009) søkte Henriette Pedersen å vise fram lidenskapen, aggresjonen og seksualiteten til hysterikerne. Forestillingen kretser derfor omkring det Pedersen kaller dyrekvinnen (the animal woman), den kvinnen mannen er redd for, den farlige, erotiserte kvinnekroppen som er ute av kontroll og som har forlatt sitt intellekt til fordel for kroppens lyster. Denne typen kvinne er fritatt fra den romantiske ideen om kjærlighet og seksualitet og distanserer seg på denne måten fra sin opprinnelige rolle som offer på en måte som gjør at hun kan møte sine omgivelser på en trygg og selvsikker måte.

I Animal Magnetism 3, hvor mannens hysteri er tema, undersøkte Henriette Pedersen hvordan mannsrollen slik den etter hvert framstår i 2010 faller inn i beskrivelsen av mannlig hysteri. Utgangspunktet for denne forestillingen er blant annet Sigmund Freuds beskrivelse av en pasient han kalte Ulvemannen. Om Ulvemannen skriver Pedersen i Black Box Teaters program: "Ulvemannen er en av Freuds mest berømte pasienter og kanskje verdens best kjente mannlige hysteriker. Som liten gutt viste Ulvemannen fram tissemannen til flere kvinnelige slektninger som tok det ille opp, truet ham med kniv og straffet ham med massiv religionsundervisning. I tillegg hadde han en drøm der flere hvite ulver befant seg i et nøttetre og en av dem mistet halen. Freud konstaterte kastraksjonsangst hos pasienten og konstruerte en «urscene» slik at hans teorier skulle stemme. Freuds teori var at Ulvemannen som guttunge hadde sett foreldrene kopulere som hunder en varm sommerdag. Bare denne samleiestillingen kunne forklare Ulvemannens senere symptomer." Spørsmålet Henriette Pedersen stiller seg er hvordan hysteriet utvikler seg hos menn og til hvilke tider. Med Animal Magnetism 1 og 2 i bakhodet og inspirert av Freuds Ulvemannen og av det mannlige hysteriets historie, blir Animal Magnetism 3 den avrundende produksjonen i trilogien.

Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).

KILDER:

Black Box Teater Oslo, http://www.blackbox.no/, 07.10.2010, http://www.blackbox.no/katalog/pdf/Katalog_Host_2010.pdf

henriettepedersen, http://henriettepedersen.no, 07.10.2010, http://henriettepedersen.no/ny/

Høstprogrammet 2010, Teaterhuset Avant Garden

Store norske leksikon, snl.no/, 07.10.2010, http://snl.no/hysteri