Richard III

Premiere13. feb 2016
Produsert avNationaltheatret
Basert påRichard III av William Shakespeare
MålgruppeVoksne
SpråkNorsk
UttrykksformerTeater
Spilleperiode13. feb 2016  
NettstedNationaltheatret

Om Richard III

Richard III (2016) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Richard III var basert på William Shakespeares skuespill med samme tittel. Produksjonen ble vist på teatrets hovedscene.

Kjersti Horn regisserte.

Kåre Conradi spilte tittelrollen. Han mottok Heddaprisen 2016 i kategorien for beste mannlige skuespiller for rollen.

Les mer

Medvirkende

Spilleplan

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

    Presseomtale

    Lillian Bikset, Ordets makt, Dagbladet 13. februar 2016:

    "Makt korrumperer, heter det, men Richard III handler om den korrumpering som går forut for makt. I dialogene vises fremveksten av et terrorvelde. I monologene framgår hensynsløsheten bak. Regissør Kjersti Horn og dramaturg Njål Helge Mjøs har redigert Shakespeares tekst noe ned, og lagt vekten på manipulasjonene i maktspillet. En syngende Nils Bech tilfører et ekstralag av psykoanalyse gjennom melodi og sangtekst. (...) For Richard, hertug av Gloucester, er veien til makt et spill eller en sport, der spørsmålet er hvor langt han kan komme og hvor mye han kan få andre til å akseptere fra ham. Kåre Conradi viser det gjennom å gi ham en stillferdig fryd ved overskridelsene, en tilfredshet ved det han planlegger og det han lykkes i. En slags mestringsglede, eller arbeidsglede, utløst av mord og misgjerninger - som selvgratulasjon etter en velgjort oppgave. (...) Hvor mange ganger har Sven Haraldsson gjenbrukt sin scenografiske idé om scenen som overdimensjonert trapp? Jeg har sett den tre ganger og kjenner til en fjerde, alle i forestillinger regissert av Kjersti Horn: Spring Awakening (Oslo Nye Teater 2010), Anna Karenina (Stockholms Stadsteater 2011), Forbrent (DNS i fjor) og nå i Richard III. I de tidligere har jeg oppfattet trappen som en metafor for at handlingsrommet for rollefigurene er begrenset, en fysisk demonstrasjon av de hindringer de må bevege seg igjennom. Denne gang er det den sosiale mobiliteten, muligheten for klatring og fall, som er den mest nærliggende assosiasjonen."

    Karen Frøsland Nystøyl, Litervis med blod og bestialske drap, NRK 15. februar 2016:

    "Richard blir den ensomme som allerede i åpningsmonologen har gitt opp alle drømmer foruten en: Den om makt. Han blir den ensomme ulven som dreper sin vei til topposisjonen. Og det er i lys av dette iscenesettelsens mest interessante momenter finnes. I et langt historisk drama der man skal ha tungen rett i munnen for å skille de ulike slektene og karakterene fra hverandre, lar Horn menn spille damer og damer spille menn, skuespillere ha flere roller på scenen samtidig, hun lar dem rope og skrike for å bli hørt. Alt underbygger den falskheten samfunnet er bygget på, for alle har en agenda. Alle vil berge sitt eget skinn. Hvem som er hvem, er mindre viktig. Det er handlingene som utføres, som viser hvilket stoff vi er laget av. Det er flere enn Richard som er villig til å gå over lik. (...) Kåre Conradis Richard er vanskelig å gripe, han er sleip, sårbar og forferdelig. Og når stykket begynner, er det allerede for sent. Ingen kan snu hans plan. Det er det tristeste ved det hele."

    Mer om Richard III

    På Nationaltheatrets hjemmeside står blant annet dette om Richard III:

    "Borgerkrigen mellom kongeslektene Lancaster og York er over, og på tronen regjerer nå kong Edward IV fra huset York. Men ikke alle feirer freden. Kongens lillebror, Richard, er ikke tilfreds. Han er hertug av Gloucester, men har større ambisjoner enn som så. Han søker selv kronen, og i jakten på posisjon og makt setter han i gang et farefullt politisk spill – et spill som både imponerer, vekker gru og etterlater seg et blodbad.

    Står du i veien for Richard, er nemlig sjansen stor for at du blir bedratt – og drept. Med sjarm og sluhet forfører han seg oppover i hierarkiet, ikke ulikt hvordan en viss Frank Underwood klatrer seg frem mot presidentkandidaturet i tv-serien House of Cards. På samme måte skyr Richard ingen midler for å nå sine mål, og spiller skurk med bravur. Berøvet et yndefullt ytre, med sine lyter og abnormiteter, går han helhjertet inn i rollen som den fryktinngytende freaken folk anser ham for å være.

    Slik handler stykket også i bunn og grunn om det å stå utenfor, et motiv regissør Kjersti Horn har behandlet kunstnerisk med stor suksess tidligere. I de kritikerroste forestillingene Natten er dagens mor og Styrtet engel ble outsiderens posisjon vist frem som en vital styrke - i Richard III er det utenforskapets potensielle destruktive kraft som slår inn."

    Heddajuryen oppga følgende begrunnelse for prisen til Kåre Conradi:

    "Årets vinner har et mangesidig talent. Han har hatt oppgaver i musikalteatret, i samtidsdramatikken og i klassiske verk, og han har vist at han mestrer hele sjangerbredden. Rollen han nå får prisen for, tilhører klassikerne. Prisvinneren utvider forståelsen av en skikkelse mange i publikum nok har tenkt at de allerede kjente. Med nyansert nærvær viser han de sammensatte motivene bak ordene. Klokt gir han innsikt i menneskelig utvikling, og i maktmekanismers komplekse påvirkning og betydning, i det som er en av verdensdramatikkens mektigste manipulatorroller."

    KILDER:

    Nationaltheatret, www.nationaltheatret.no, 23.04.16, http://www.nationaltheatret.no/Richard+III.b7C_wRHK0b.ips

    Heddaprisen, heddaprisen.no, 12.06.2016, http://heddaprisen.no/pub/heddaprisen/main/?aid=1465

    Import fra premierelisten på Scenekunst.no 14.12.2015