Villanden

Villanden (2006) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret og Goksøyr & Martens. Villanden var basert på et skuespill av Henrik Ibsen med samme tittel i kombinasjon med dokumentarisk tekst om en jente som vokste opp med en transkjønnet far. Produksjonen ble satt opp på Teatret på Torshov.

Regissører var Camilla Martens og Toril Goksøyr.

Henrik Mestad spilte Gregers Werle.

Jan Gunnar Røise spilte Hjalmar Ekdal.

Rosa Engebrigtsen Bye spilte Hedvig Ekdal.

I denne bearbeidelsen var Hjalmar Ekdal transkjønnet.

Informasjon

(Objekt ID 45362)
Objekttype Produksjon
Premiere 2. sep. 2006
Produsert av Nationaltheatret, Goksøyr & Martens
Basert på Vildanden av Henrik Ibsen
Publikum Voksne
Språk Norsk
Emneord Drama, Teater
Spilleperiode 2. sep. 2006  —  15. okt. 2006
Spilletid 90 minutter
Nettsted GOKSØYR & MARTENS, NATIONALTHEATRET ARKIV
Les mer

KILDER:

Einar Dahls privatarkiv. Giver: Einar Dahl, 28.12.2014

Elisabeth Leinslies privatarkiv. Giver: Elisabeth Leinslie, 21.04.2016

Goksøyr & Martens, goksøyr-martens.com, 19.04.2016, http://www.goksoyr-martens.com/projects/#/new-page-5/

Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 19.04.2016, http://forest.nationaltheatret.no/Productions/EventSeries/bfcd7f1f-0f0f-4e5d-b294-68b1389d5e13?event_id=80e32637-7da8-4a76-ba72-82303fec51b4

Øvrige medvirkende

Statister:

Stig H. Zeiner-Gundersen, Andreas Løvstad Tranøy, Erlend Haukland Ryvold, Hege Lindahl Haug, Ingrid Asvik, Jonas Lauritzen, Dina Cecilie Sæle, Lasse Amundsen, Marthe Snorresdottir Rovik, Michele Frøslev, Kristina Knaben Hennestad, Mari Mehus, Astrid Koppen Mjanger, Tom Styve, John Thomassen og Iselin Saga

Spilleplan
2. sep. 2006Torshovteatret - Hovedsalen Premiere
Presseomtale

Elisabeth Leinslie, Sterkt dokudrama, 04.09.2006, Dagsavisen [Oslo]:
"Goksøyr og Martens bearbeidelse av Villanden er et tydelig moderniseringsprosjekt. Hvor noe av hensikten er å transformere klassikeren til en historie, situasjoner og en kontekst vi kan kjenne oss igjen i. Og det er gjort med dybde og kløkt. Ibsens tematikk og historie kommer til sin fulle rett, selv om teksten er kraftig bearbeidet og ispedd fjortisfilosofi og dokuhistorier anno 2006. [...] Aktørene, scenografien og musikken skaper til sammen en uhyggelige, underholdende og sterk begivenhet"