Jimmy Young

Jimmy Young (2007) var en teaterproduksjon av De Utvalgte. Jimmy Young var en figur som ble skapt i løpet av tre døgn av skuespiller Torbjørn Davidsen og videokunstner Joachim Hamou i 1994.

Med Hamou bak kamera og Davidsen ikledd rollen som Jimmy, dro de ut på en omvendt dannelsesreise som kom til å vare i ti år. Med falske pressekort gikk reisen via filmfestivalen i Cannes til sufienes åndelige overhode i Egypt, til tiggere og rikfolk i New York, til havarerte inuitter og forsofne militære på Grønland. Ved hjelp av filmkamera og mikrofon ble Jimmy et trekkplaster for unge og eldre som med iver etter å eksponere seg kastet seg inn i hans historie.

Informasjon

(Objekt ID 3908)
Objekttype Produksjon
Premiere 24. jan. 2007
Produsert av De Utvalgte
Coprodusenter Black Box teater
Publikum Voksne
Språk Norsk og Engelsk
Emneord Teater, Tverrkunstnerisk, Postdramatisk teater, Dokumentar, Film, Video, Talk-show
Spilleperiode 24. jan. 2007  —  20. okt. 2007
Spilletid 80 minutter
Nettsted De Utvalgte

Krav til spillested

Blending Ja
Les mer

Da De Utvalgte tok Jimmy Young ned fra filmlerretet og inn på scenen fikk publikum se historien om en spenningshungrig mann som har legitimert sin skruppelløse livsutfoldelse med en grenseløs kunstnerisk søken etter rollens autensitet. Iført Jimmys sko iscenesatte skuespiller Torbjørn Davidsen spektakulære situasjoner i sitt eget liv uten tanke på handlingenes konsekvenser; i møtet med ubehaget har han alltid kunnet reise videre. Men flaksen tok etter hvert slutt og livet foran kameraet begynte å kreve tilbake.

Jimmy Young av De Utvalgte var en forestilling som utfordret forholdet mellom fiksjon og virkelighet, og som søkte å stille publikum ansikt til ansikt med sin egen ansvarsfølelse, eller kanskje heller ansvarsfraskrivelse?

Konseptet Jimmy Young hadde i forkant av forestillingen allerede resultert i to utstillinger (København og Helsingfors), en dokumentarfilm på NRK og visninger av Jimmy's first draft på UKS-biennalen.

Verdensteatret takker til: Joachim Hamou, Ulla-Bella, Salvatore, Kanaliserer Monica, Smed Sven Syversen, Ingrid Lysgaard, Vilde, Leo og Eirik, Inger og Stein Davidsen, Maya Liu Bøckman, Kine Sørbøe, Ann-Iren Ødeby, Rolleif Østrem, Marianne Bratteli, Barry Kavanagh, Are Larsen, Per Platou, frk glans, Arnt Christian Teigen, NEC, Presentations Data, Videoutstyr Norge, Black Box Teater, og alle som deltok i Jimmy Youngs reise.

Forestillingen ble støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, SO og Trondheim Kommune.

Kilder:

BIT Teatergarasjen, høstprogram 2007, 22.08.2010, http://www.bit-teatergarasjen.no/article/64

Høstprogrammet 2007, Teaterhuset Avant Garden.

De Utvalgte, www.deutvalgte.no, 24.09.2021, https://www.deutvalgte.no/portfolio_page/jimmy-young/

Medvirkende (17)
Navn Rolle
Kari Holtan – Regi
Anne Holtan – Dramaturg
Boya Bøckman – Scenografi
Kari Holtan – Scenografi
Boya Bøckman – Video/Film
John Birger Wormdahl – Lyddesign
Boya Bøckman – Lysdesign
Torbjørn Davidsen – Skuespiller
Jørgen Langhelle – Skuespiller
Randi Rommetveit – Skuespiller
Torbjørn Davidsen – Musiker
Kari Holtan – Musiker
John Birger Wormdahl – Musiker
Boya Bøckman – Tekniker
Anne Holtan – Produsent
Joachim Hamou – Konsulent (visuell konsulent)
Marius Kolbenstvedt – Konsulent (Regikonsulent)
Festivaler (2)
METEOR 19. okt. 2007
Stamsund Teaterfestival 2. jun. 2007
Presseomtale

Anette Therese Pettersen, 02.02.2007, Omvendt dannelse, Kunstkritikk.no, 18.11.2010, http://www.kunstkritikk.no/kritikk/omvendt-dannelse/
"I møte med en forestilling som Jimmy Young blir vi konfrontert med vår egen ansvarsfraskrivelse. Vi ønsker å se noe som er sant, noe virkelig, samtidig som vi ikke er helt innstilt på å gi slipp på tryggheten som følger med fiksjonen. Jimmy Young utfordrer tilskuerens forhold til fiksjon og virkelighet like mye som den utfordrer skuespillernes forhold til dette. Vi må velge mellom vår sult etter det autentiske, etter real-life, og vårt trygge hjørne i utkanten av fiksjonen. Jeg er fremdeles litt usikker på hvilke deler av forestillingen jeg velger å tro er fiktive, og hvilke jeg da må forholde meg til som ikke-fiktive, nettopp fordi dette får konsekvenser for min egen moralske samvittighet."