Deilige dager

På hjemmesiden til Teatret Vårt står blant annet dette om Deilige dager:

"Winnie sitter fast i en jordhaug. Begravd til livet. Og et sted bak haugen i en jordhule, ligger Willy mannen hennes. Vistnok. Selv om det er lenge siden han har sagt noe. Solen skinner ubønnhørlig, men Winnie synes det er en deilig dag. Hun har tingene sine i vesken. Hun steller seg og utfører alle de små ritualene sine som gjør henne til menneske, mens hun refser Willy som har sluttet å bry seg.

Hvem er det hun snakker til? I alt hva hun gjør uttrykker hun en lengsel etter å bli sett, å bli hørt, å bli elsket: å være til.

Winnie reflekterer over stort og smått i livet sitt. Et menneskeliv som alle andre. En ubrutt bevegelse fra vugge til grav. Som Winnie kanskje er kommet halvveis i. Sånn som hun sitter der i jordhaugen sin. Halvveis begravd og midt i kampen for å holde motet oppe. Og dette kan hun.

Menneskets kamp for å skape mening i en meningsløs tilværelse er et grunntema i Becketts forfatterskap. I skuespillene skaper han en situasjon, hvor alt er forbi. Men samtidig insisterer figurene hans på at allting fortsetter, at det finnes et håp. I denne motsetningen oppstår en burlesk komikk, scener som i all deres absurditet er befriende og lattervekkende."

KILDER:

Teatret Vårt, www.teatretvart.no, 02.04.2014, http://www.teatretvart.no/forestillinger/deilige-dager

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 05.03.2014