Visning

På Nationaltheatrets hjemmeside står blant annet dette om Visning:

"Når tilværelsen går i oppløsning, må man kanskje skape seg en ny virkelighet.

En kvinne går på visning i sitt eget hus. Og ligger med megleren foran øynene på sønnen sin. Visning gir oss et absurd vrengebilde av sorgen over en avdød mann og far.

Julie er kunstner, klar med en utstilling med bilder fra sitt liv. Samtidig oppsøker hun huset hun har bodd i, som nå skal selges. Men istedenfor å se på huset som den hun er, utgir hun seg for å være en annen. I det erotiske rollespillet blir alle blinde, ingen kan se hva som skjer. I hælene på Julie følger hennes sønn, en liten mann som aldri riktig kan bli voksen.

Vi befinner oss både i et kunstgalleri og i en bolig som er til salgs. Tilværelsen er i konstant endring, skjør og forgjengelig. Lerret blir til vegger. Alt blir noe annet enn det ser ut til. Stykket kretser rundt løgn og forkledning, død og overlevelse. Hva er egentlig sant, hva er absolutt ikke sant – og når kommer det til å briste?

Cecilie Løveid er en av Norges mest betydnings­fulle nålevende dramatikere. Løveids stykker er poetiske og kompromissløse – hun har aldri vært redd for ubehaget, sorgen og døden; det vi andre kan vegre oss for å gå inn i. I 1997 huset National­theatret urpremieren på Løveids skuespill Øster­rike, og den gang som nå står Jon Tombre som regissør for forestillingen."

Jon Tombre og Cecilie Løveid fikk Kritikerprisen for teater 2013/2014 for Visning.

Chris Erichsen sa blant annet dette i sin tale på vegne av Norsk Kritikerlag under utdelingen:

"Det er noe med språket hennes. Det er liksom fylt opp. Jeg må være godt forberedt. Ha ryddet plass inni meg for at det skal bli plass til meg der inne, i språket hennes. Kanskje det har noe å gjøre med 'den særegne klangen av knust språk', som hun skriver i Alltid skyer over Askøy. Noe med det enorme registeret hun klarer å presse inn i språket; fra det helt gjennomsiktige og skjøre til det rå og ekspressive, i en og samme poetiske munnfull.

(...)

Enkelte anmeldere kritiserer forestillingen for å være formmessig inkonsekvent. Jeg vil hevde at nettopp denne inkonsekvensen er noe av forestillingens styrke. Jon Tombre kunne ha valgt trygt og godt på øverste hylle et gjennomgående formmessig grep som hadde lost oss motstandsløst gjennom hele forestillingen. I stedet har han, sammen med ensemblet, valgt den risikable veien."

Fullstendig tale kan leses på Norsk Kritikerlags hjemmeside.

KILDER:

Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 20.05.2015,  http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/404ff030-e76a-4111-98aa-4a0e38a931f4

Nasjonalbiblioteket, digitalisert forestillingsprogram, overlevert av Nasjonalbiblioteket til Sceneweb 04.12.2014

Norsk Kritikerlag, www.kritikerlaget.no, 25.09.2014, http://kritikerlaget.no/nor/pages/957-teaterkritikerprisen_201314

Nationaltheatret, 12.01.2014, nationaltheatret.no, http://www.nationaltheatret.no/Visning.b7C_wJLK4r.ips

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 27.11.2013